Han var vant til å lede direktesendinger og program som hadde én million seere. Overgangen til et mesterskap de færreste hadde hørt om, ble stor.

Når ungdoms-OL åpner fredag, er Pål Gordon Nilsen glad for at han var sta. Da han gikk fra Marienlyst til et lite kontor på Lillehammer med fem andre, to og et halvt år før åpningen, ble det noen tanker.

— Jeg innrømmer det gjerne – overgangen ble brutal, sier NRK-profilen som ble kommunikasjonssjef.

Byttet til ny jobb dreide seg likevel ikke om NRK, men kun om ham selv. Siden han fikk sitt første vikariat i NRK som 19-åring, hadde programlederen jobbet med 10 OL og mange andre mesterskap. Tobarnsfaren kjente rett og slett at tiden var inne for å prøve noe nytt.

— Jeg snudde bunken hvert år. Derfor handlet skiftet først og fremst om selvutvikling, og en sterkere prioritering av familien hjemme på Jessheim, forklarer han.

42-åringen har alltid vært opptatt av å være et forbilde for andre, og bestemte seg for å gi alt i den nye jobben.

— Jeg var og er veldig opptatt av at ingen skal oppfatte meg som høy på pæra selv om jeg har jobbet på TV. Spranget ble likevel stort, innrømmer han.

— Forstå meg rett, jeg kunne sikkert hoppet på et "sikrere" og roligere prosjekt enn Ungdoms-OL, men hvor ofte får man muligheten til å jobbe med et OL i Norge? Det kan fort bli lenge til neste gang. Og svært få har egentlig skjønt hvor stort, krevende og kompleks dette mesterskapet er, ler Nilsen og inkluderer seg selv.

Før tilbudet om denne jobben dukket opp var han ikke akkurat en som visste mye om ungdoms-OL.

Tryggere på suksess

Det tok tid før han fant formen i sin nye hverdag, og Nilsen jobbet iherdig med alle de utfordringene som måtte løses. Den største utfordringen var at man skulle kommunisere ut et mesterskap nesten ingen hadde et forhold til.

UTFORDRINGER: Pål Gordon Nilsen tok et steg ut av komfortsonen da han ble kommunikasjonssjef for ungdoms-OL. Foto: INGAR STORFJELL/Aftenposten

I dag er 140 personer som jobber med mesterskapet på fulltid. Det er rekruttert 3200 frivillige, og godt over halvparten av dem under 30 år.Organisasjonen på Lillehammer har jobbet tett med IOC, som vet hva dette dreier seg om, og derfor mener kommunikasjonssjefen at de 12.000 akkrediterte vil komme til å like det de får se og skal være med på.

— Er det slik at ungdoms-OL kan være med på å løse OL-floken? For Norge var vel ikke akkurat IOCs øyensten etter alt det som skjedde med sørgebåndsaken i Sotsji og nei til OL i Oslo 2022?

— Jeg tror at IOC også er opptatt av at det skal bli et bra OL. Vi trenger et OL bygd på norske verdier, et mesterskap som ikke er så stort og prangende som de foregående OL. Vi viser at vi har anlegg som kan brukes igjen, og får fine muligheter til å vise verden de gode, ekte olympiske verdiene uten at ting tar av. Vi kjenner presset på å levere overfor IOC, og vi skal levere.

IOC har fulgt prosjektet tett og vært på Lillehammer nesten hver uke det siste halve året, og gjennom media kom det frem at de var skuffet over at det ikke ble noen norsk søknad om OL i 2022. — Vi merket at IOC syntes det hadde vært spennende med en søknad fra Norge, men det har de nok lagt bak seg for lenge siden. De vi har kontakt med i administrasjonen, er jordnære og hyggelige mennesker, som har dette som jobb. IOC stiller krav, har meninger og kommer med innspill. Uten dem hadde det jo heller ikke blitt noe OL. De vil ha et best mulig mesterskap, og det er naturligvis også vi interessert i.

- Har dine holdninger til IOC forandret seg?

— Jeg var preget av det jeg hadde lest og hørt at IOC er noe skumle greier, folk som sitter med makten og styrer. Jeg opplever at de legger sjelen si i å få til dette bra. Og IOC har, helt fra skandalen i OL i Salt Lake i 2002, vært villig til å endre seg. Alt virker en del enklere nå, færre krav og enklere rutiner. Overfor oss har de vært veldig lydhøre for innspill og forandringer. Jeg håper og tror at Norge kan bidra til at både ungdoms-OL og OL blir mer bærekraftig.

- Hva synes du har vært mest krevende underveis?

— Vi har ikke hjelp av deltagere som Petter Northug, Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby for å få arrangementet kjent. Vi har et ungdoms-OL for morgendagens helter, og det tar tid før folk får opp øynene for hva et ungdoms-OL er. Men det som skal skje er viktig for norsk idrett og ikke minst ungdommen. Vi skal ikke måle suksessen på antall gull, publikum på arenaen eller TV-tid på NRK, men hva det vil bety for ungdommen. Vi får en ny generasjon utøvere, trenere, ledere og frivillige som skal være der i fremtiden. Det er sjelden jeg har følt en så meningsfull jobb, det å gjøre noe for den yngre generasjon, som er en del av ungdomsløftet i idretten. Alle kan finne sin plass i idretten. Hvis det ikke er som utøver, er det nok av andre, nyttige og utviklende oppgaver.

Ut av komfortsonen

Selv vet han ikke hva fremtiden vil bringe når prosjektet ungdoms-OL er over. Men han vet én ting:

— Alle har godt av et jobbytte. Da finner man ut hva som motiverer deg, hva du har lyst til å gjøre, hva som får deg glad og hva du er flink til. Og ikke minst, du utvikler deg selv. Jeg har lært masse om kommunikasjon, idretten, arrangement og IOC, pluss at jeg har fått mange nye venner og kontakter. Ingen har vel vondt av utfordre komfortsonen en gang imellom?

- Hva nå – når ungdoms-OL er over?

— Jeg hadde aldri tatt jobben hvis det ikke var et prosjekt med begrenset lengde, sier Nilsen.

Han har daglig pendlet fra Jessheim, der familien med kone og to gutter på 10 og 11 år er bosatt.

— Jeg vet i alle fall at hvis jeg skulle gå tilbake til mitt tidligere yrke, og det ser jeg ikke på som noe nederlag, vil jeg bli en mye bedre sportsjournalist. Jeg ser sammenhengene og mekanismene i idretten med mye mer innsikt. I mitt hode har jeg hele tiden tenkt at jeg nå har fått ett ben til å stå på, fordi jeg har lært så mye underveis.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport som denne uken handler om dopingspørsmål mot norsk dominans, svensk ski-tyveri i Kollen og Høgmos ferd mot giljotinen: