LEVANGER (adressa.no): — Var det i dag du skulle komme? Aiai.. Jeg trodde det var i morgen. I dag har vi jo ikke formiddagstrening, og familien er på besøk. Gi meg ti minutter.

Et lite kvarter senere er Magnus Powell (41) på plass i klubbhuset på Moan.

Kanskje ikke så rart han glemte adressa.no akkurat denne dagen. Det er påskeferie, og for en sjelden gangs skyld har trebarnsfaren hele familien på besøk. Det vil si: Ikke eldstedattera, som har mål om å studere i Australia til høsten, og derfor er opptatt med eksamener.

Men to døtre og kona er på plass i Levanger, og da prioriterer Powell det.

— Jeg bor her. De bor i Oslo. Jeg sov 21 netter i huset vårt i Oslo i fjor. Det blir ikke noe flere døgn hjemme i 2016, sier han.

Magnus Powell. Den svenske «power-spissen» som man husker luskende i og rundt 16-meteren. Gjerne med hodet først. Uten å tenke så forbaska mye på konsekvenser. Først i Lyn. Så i Lillestrøm. Nå er han i Levanger. Powells navn ble trukket opp av hatten samtidig som man lokalt trodde Per Joar Hansen eller en annen trenerstørrelse i nærmiljøet skulle overta. Men Powell var sterkt ønsket i Nord-Trøndelag. Og har bestemt seg for å gå «all in» når han om snaue to uker starter på sin hittil største utfordring som fotballtrener.

2. plass i Egersund

Joda, han ble assistent i GIF Sundsvall da han måtte legge opp på grunn av en kneskade i 2008. Han har vært juniortrener og assistent i Lillestrøm, også. Og i fjor ledet han Egersund til en sterk 2. plass i 2. divisjon.

Men nå er det et steg opp. I en klubb som i fjor berget plassen helt mot sluten av sesongen. I «dødball-ligaen» 1. divisjon. Hvor 25 prosent av lagene rykker ned.

— Det er en stor utfordring, det er det. Men om jeg ikke hadde tro på at det her skal bli skikkelig bra, ville jeg ikke ha vært her, sier Powell selv om saken.

Kun tenke på fotball

Samtidig har svensken tatt konsekvensene av valget sitt. Slik han gjorde i Egersund i fjor.

Da reiste han fra døtrene og kona i Oslo, bosatte seg i Egersund, og var knapt hjemme. For å kunne tenke mest mulig på fotball.

Det samme gjør han i Levanger. Powell har tenkt å se hvor god han kan bli som trener. Og føler han ikke har erfaringen til å kunne unne seg større frisoner i hverdagen. Nå bor han i Levanger. Alene. Familien i Oslo.

— Hadde jeg hatt småunger, ville det ikke ha gått. Men nå er yngstedattera 14, mens kona har en fin jobb som rådgiver i Helse Sør-Øst. Eldstedattera skal kanskje til Australia, mens hun mellomste har lyst til å studere ved NTNUI. Dessuten er det mange flybilletter ute til lav pris for tiden, sier han.

- Inspirerende

Men hovedårsaken er altså utvikling. Egenutvikling. Og respekt for arbeidsgiveren. Powell sier han tenker fotball 24 timer i døgnet. Og alene i Levanger har han muligheten til det, også. Nå har han fått to år til å bli en dyktigere trener i Levanger. Og til å utvikle laget videre.

— Det er inspirerende å være her. I en by hvor det går an å ha fullt fokus på fotballen. På det defensive. Offensive. Og på spillerne. Det har vært en god vinter så langt, og jeg føler vi har kommet et steg allerede. Men hvor langt, det gjenstår å se, sier Powell.

Engasjement

Så er det da også det som er gjennomgangsmelodien på Moan, når folk snakker om Powell. Dedikasjon. Engasjement. Et friskt pust. 3. april starter Levanger, borte mot Fredrikstad. I fjor fikk klubben jobbe i fred på vinteren, og slo alltid nedenfra.

I år må man bevise. Det er slutt på tiden hvor andre klubber undervurderer Levanger.

Øverste ansvarlig: En 41-åring fra Örnsköldsvik i Sverige. På trenertokt i Levanger.

PS! Les mer om Powells fotballfilosofi i et større intervju i Adresseavisen rett etter påske!