Den siste tiden har vært helt spesiell for de fleste av oss, og de færreste har vel skjenket Viking en tanke. Det har vært mye sorg, mange tunge tanker, men det har også blitt fremvist et utrolig samhold.

Et samhold og en verdighet som har gjort nesten like stort inntrykk som ugjerningene 22. juli.

Nå må vi etter hvert ta hverdagen tilbake. Min sønn på 11 har fått mange inntrykk de siste dagene, men nå har han lengtet etter hverdagen.

Vi befinner oss i Kragerø, og jeg har sjelden sett han så glad som da beskjeden kom om at fotballtreningen gikk som vanlig mandag ettermiddag (i Kragerø er det trening hele ferien).

Derfor er jeg også glad for at Dana Cup og Norway Cup går som normalt. Det er mange barn og ungdom som trenger noe annet å tenke på, som trenger å se at verden går videre og at den velsignede hverdagen kommer tilbake.

Det er ikke bare barn som trenger dette, vi trenger det vi også. Derfor er fotball viktig, derfor gleder jeg meg til å gå på stadion søndag. Nå trenger jeg å tenke på noe annet, og det er jeg sikkert ikke alene om.

Hele Fotball-Norge har stoppet opp i denne tiden, men nå rettes blikket mot serierunden førstkommende søndag.

Da møter vi Fredrikstad, og det blir et gjensyn med Jørgen Horn . Rammen rundt kampen blir sikkert spesiell, men når kampen blåses i gang handler det om tre uhyre viktige poeng.

FFK er et lag vi må slå på hjemmebane skal vi klatre mot tryggere grunn, og da handler det om å holde nullen. Forsvaret vårt har vært den klart beste lagdelen denne sesongen, og vi topper tabellen over flest kamper uten baklengs.

Seks kamper har Viking holdt nullen, og de seks kampene har gitt fire seire og to uavgjort.

Så gjelder det at Hareide og spillerne finner den rette balansen mellom defensiv trygghet og offensivt trøkk. Det er fremover på banen vi sliter, både med samhandling og uttelling. Vi skaper få sjanser, og vi er ikke flinke nok til å sette de få sjansene vi skaper.

Derfor er det viktig at Viking intensiverer spissjakten. Foreløpig har vi hatt lite hell med oss. Begge prøvespillerene Viking har hatt med seg i juli har blitt sendt hjem, nigerianeren Akpabio får ikke visum og finske Pukki virker ikke like brennhet.

Samtidig har flere lag kastet seg inn i kampen om Nordkvelle, og Brann fremstår som den mest aktuelle kandidaten til å få Godset-spillerens signatur.

Vår eneste trøst er at Soko og Andy er skadefrie, og kan bidra fremover. Jeg ser gjerne at Andy tar over indreløper-rollen til Birkir. Da får vi høyere frekvens, og mer arbeidskapasitet inn i midtbaneleddet.

Det kan godt være at vi redder plassen med mannskapet vi allerede har, men jeg hadde kjent meg langt tryggere om vi fikk inn en spiss som kan banke inn målene vi trenger.

Hva mener du: Glad for at fotballen ruller igjen? Holder vi plassen i Eliteserien uten å forsterke laget?