Blid. Målrettet. Ryddig. Suksessrik. Folkelig. Og litt hårsår.
Dette er de første beskrivelsene jeg kommer på etter å ha opplevd Åge Skinstad vinter etter vinter som sjef for den heteste idretten i Norge.
Blid fordi han stort sett alltid har smilet på lur og er et orakel av historier.
Målrettet fordi han alltid har delt langrennsledelsens ambisjoner og sine egne tanker om hva som skal til for å lykkes.
Ryddig fordi han alltid later til å ha en velfundert tanke bak en handling og fordi han overfor oss i media og samarbeidspartnere har kommet med klare og tydelige beskjeder. Internt har han også bygget opp en organisasjon og et apparat som har hatt god glid.
Langrenn for folket
Suksessrik fordi Norge igjen ble verdens beste langrennsnasjon etter at han tok over for Bjørnar Håkensmoen i 2006. På veien fra Sapporo-VM i 2007 og frem til årets VM i Falun har Norge tatt 34 VM-gull og 10 OL-gull i langrenn. Totalt ble det 86 langrennsmedaljer med Skinstad som hærfører.
Åge Skinstad trekker seg som langrennssjef
Folkelig fordi han har vært vel så opptatt av toppen som bredden i en langrennselskende nasjon med 1150 skiklubber og sikkert også 1150 ulike meninger. Skinstad har brent for folkehelseprinsippet og gjort sitt til for å gjøre idretten tilgjengelig for folket.
Litt hårsår og unødvendig bortforklarendes fordi han noen ganger har fremstått som småsutrete når resultatene ikke har vært som forventet.
Her rører vi borti det evige paradokset for alle som har med toppen av norsk langrenn å gjøre. De kritiseres hvis de for suverene. De refses hvis de ikke er det. For Skinstad har det vært overraskende å leve med dette.
Et lykkelig valg
Det var da Norge var som lengst nede etter fiaskoen i Torino-OL at den tidligere eliteløperen ble hentet inn som en slags ryddegutt og veiviser ut av uføret. Da kom Skinstad fra roller som NRKs langrennsekspert og lederjobber i Adidas Norge, Øko Kraft og Madshus Skifabrikk.
Det ble et lykkelig valg for Norges Skiforbund. Han var klar og tydelig på hva som organisatorisk og sportslig måte til for å løfte nasjonalsporten. Visjonen var klar som sola på en skyfri himmel: Norge skulle bli verdens beste langrennsnasjon igjen.
Det tok ikke lange stunden før nedtur ble til opptur. Allerede året etter ble Norge beste nasjon under Sapporo-VM. Siden har det stort sett bare gått oppover under ledelse av 50-åringen fra Lensbygda.
Når Skinstad, nå bosatt i Gjøvik, slutter som sportssjef i norsk langrenn etter ni særdeles suksessrike år, gjør han det på topp. Norge tok ni av 11 mulige langrennsgull i Falun-VM. Det ble også dobbelttriumf i Tour de Ski og sammenlagtseiere i verdenscupen både på kvinne— og herresiden.
Fra 20 til 80 millioner
Og ikke bare det: I Skinstads regjeringstid har den største grenen i Norges Skiforbund økt budsjettet fra 20 til 80 millioner kroner. Naturligvis har dette sammenheng med at Petter Northug, Marit Bjørgen og mange andre har vist utlendingene ryggen i skisporet.
Men det er også fordi han som har sittet bak rattet har funnet den rette veien og grepet tak i de mulighetene som har åpnet seg.
Nå starter jakten på hans etterfølger. Da gjelder det å finne en med den unike kombinasjonen som Skinstad hadde:
Faglig innsikt og forståelse.
Strategiske lederevner som skal til for å kunne bevare den sterke posisjonen langrenn har og samtidig løfte sporten videre.
Evne til å stå i mediestormen hvis ikke alt går i trikkeskinnespor i tiden fremover.
Hetland og Aukland
Å lede norsk langrenn etter Skinstad blir omtrent like vanskelig som å slå Petter Northug i en spurt.
Utfordrende, men ikke umulig.
En mulig kandidat kan være Marit Bjørgens manager Guri Hetland, som nå leder arbeidet med å få VM til Trondheim i 2021. En annen kan være Fredrik Aukland, som var høyaktuell som toppidrettssjef da Tore Øvrebø ble valgt.
Langrennssjefen hyrer inn eksternt firma i evalueringen
Dyrhaug åpner for å si nei til landslaget