— Vi er best!

På denne korte, ubeskjedne og noe unorske måten oppsummerte Enger situasjonen etter å ha levert ett av sine siste kvartalsregnskaper som toppsjef for gjødselsselskapet Yara våren 2008. Bondesønnen fra Eiker har fått mye ros for selskapet han dyrket frem fra Hydros gjødselsdivisjon, som han overtok ansvaret for i 1999. Denne delen av Hydro var da ansett som nærmest verdiløs. Fem år etter ble den skilt ut som eget selskap og notert på børsen under navnet Yara. Fire år etter børsnoteringen var aksjekursen doblet, og selskapet hadde passert Hydro i børsverdi.

I 2010 kåret bladet Kapital Enger til en av Norgeshistoriens ti mest betydningsfulle toppledere. Han har fått klapp på skulderen og personlig takk av Kofi Annan for sin innsats for å skaffe mat til verdens fattige.

Opsjonskritikken

Samtidig har han vært kraftig kritisert for å skaffe seg selv og nære medarbeidere i overkant gode lønnsbetingelser. I mediene ble han utropt som «opsjonskongen» i 2006. I løpet av de neste fire årene fikk han utbetalt til sammen 60 millioner kroner i lønn, pensjon, bonus og opsjonsgevinster fra Yara.

Hans tidligere høyre hånd i selskapet, medtiltalte Daniel Clauw, fikk med seg en av Norgeshistoriens rauseste sluttpakker da han ble tatt ut av konsernledelsen i 2006. Som styreleder i Telenor tilbød Enger Baksaas en opsjonspakke så sjenerøs at daværende næringsminister Dag Terje Andersen tente på alle pluggene.

I et intervju med Teknisk Ukeblad noen måneder før han gikk av, fortalte Enger at han synes oppmerksomheten rundt opsjonene var ubehagelig, men også at han trolig ikke ville tatt jobben uten denne pakken.

Korrupsjonsanklagen

— Jeg er opptatt av å skape resultater, og villig til å delegere og bruke kompetansen rundt meg. Dessuten tar jeg tak i ting som både er vanskelige og ikke så hyggelige. Det er sånn at det både er solskinn og regnvær i livet, sa han på spørsmål om å beskrive seg selv som leder.

De siste årene har tunge skyer drevet inn over Engers pensjonstilværelse. I 2011 startet Økokrim etterforskning av det de mener er bestikkelser i millionklassen betalt til sønner av høytstående tjenestemenn i Libya og India i forbindelse med Yaras etablering i de to landene. En tidlig morgen i mai 2012 ble Enger pågrepet, siktet for korrupsjon og satt i varetekt.

Siden nyttår har han sittet solbrun, med brillene på nesen, og fulgt Økokrims utspørring av kollegene med argusøyne. Økokrim mener Enger ga klarsignal til at det skulle betales bestikkelser i de to landene. Det store spørsmålet er hvor mye Enger egentlig visste. Medtiltalte Kendrick Wallace har i avhør sagt at sjefen kjente godt til avtalene.

«Det var dealen»

«Thorleif visste ikke veldig mye, fordi han ikke ville vite mye. (...) Han spurte ikke, og jeg sa ingen ting. Det var dealen,» sa Wallace i en telefonsamtale som er spilt for retten. Nå sier han at han at det han sa i avhør var galt, men at han ikke husker hvem som visste hva.

Enger har erklært seg ikke skyldig, og hevder han ikke kjente til avtalene før han ble varslet om dem kort tid før han sluttet. Han vil ikke snakke med pressen under rettssaken.

Kort tid etter korrupsjonssiktelsen, ga Enger ut boken «Det handler om å bli best», der han delte sine ledererfaringer fra Yara og Hydro.

— For å bli best må man ha ekstremt fokus på hva som skal til for å nå målet, og være villig til å gjøre det som kreves for å komme dit, skriver Enger i innledningen.

I løpet av de neste to månedene skal retten finne ut om Enger og kollegene brøt norsk korrupsjonslovgiving for å skaffe seg en del av kaken i de raskt voksende, men sterkt korrupte markedene i India og Libya.

Les også:

stine.barstad@aftenposten.no