1. Yara-saken omtales som Norgeshistoriens største korrupsjonssak — hvorfor?

— Det er basert på en kombinasjon av størrelsen på beløpene som skal ha blitt betalt, dimensjoner som at toppledelsen er involvert, og at det gjelder forhold i flere land. Vi har ikke så mange slike saker å sammenligne med i Norge, men selv i internasjonal sammenheng er det her snakk om betydelige beløp om det dreier seg om bestikkelser, slik Økokrim hevder, sier korrupsjonsekspert Helge Kvamme i advokatfirmaet Selmer.

2. Hva gjør saken så alvorlig?

— Tiltalen er for grov korrupsjon, som ifølge straffeloven er den mest alvorlige formen for økonomisk kriminalitet. Strafferammen for dette er på ti år, mens for eksempel grovt underslag eller økonomisk utroskap har strafferamme på seks år.

— En annen dimensjon er at korrupsjon internasjonalt har alvorlige konsekvenser. Ofte går det store pengestrømmer til enkeltindivider- og familier, som bidrar til å opprettholde regimer som ikke er bygget på demokrati. I denne saken har det fremkommet at betalinger skal ha gått til sønnen til en av Gadhafis ministre, sier Kvamme.

3. Har Yara-toppene tjent personlig på dette?

— Jeg kjenner ikke denne saken utover det som har fremkommet offentlig, men en dimensjon med korrupsjonssaker generelt er at det ikke nødvendigvis er en direkte vinning for dem som er involvert. Ofte betales bestikkelser for at selskapet skal vinne forretningsprosjekter de kan tjene penger på. Generelt ser man at incentivprogrammer (resultatbasert lønn, red.anm) kan være et motiv for dem som bestikker, eller tøffe leveranse- og salgskrav. Forretningskultur preget av mye slik måling har vi erfart at kan trigge korrupsjon.

4. Selskapet Yara har allerede blitt ilagt og akseptert en bot for disse sakene - hvorfor går Økokrim da også etter enkeltpersoner?

— Det er en internasjonal trend der stadig flere land, med USA i spissen, har begynt å straffeforfølge både selskaper og personer. Korrupsjon er resultat av subjektive handlinger, og det er naturlig at personene som har vært ansvarlige skal straffeforfølges. Ofte ser man at det er vanskeligere å bevise at et selskap er skyldig fordi det består av mange aktører. Men i denne saken har selskapet selv innrømmet straffskyld ved å vedta boten.

5. Økokrim har lagt ned enorme ressurser i etterforskningen av Yara. Hvor viktig er det for dem å få en fellende dom i en slik sak?

— Slik jeg kjenner Økokrim, gjør de dette ordentlig og grundig og mener de har en sak som bør prøves i retten. Vi har ikke hatt så mange slike saker i Norge, og det er ofte vanskelig å bevise hvor pengene har havnet, hva de er brukt til og at det er snakk om bestikkelser. Men det er viktig for både Økokrim, det norske samfunn og virksomhetene som jobber internasjonalt at denne typen saker undersøkes. Det er et viktig bidrag til innsatsen mot korrupsjon, og kunnskapen må benyttes til å forebygge korrupsjon og de alvorlige konsekvensene det har.

Les også:

Bakgrunn: