Aftenposten følger saken, som starter i dag.
Det er duket for skittentøyvask i Oslo tingrett når fire tidligere Yara-topper må forsvare seg mot anklager om grov korrupsjon.
Økokrim mener å kunne bevise at tidligere konsernsjef Thorleif Enger og tre tidligere konserndirektører har gått god for avtaler om å betale millionbeløp i bestikkelser til høytstående tjenestemenn i Libya og India. Men alle fire nekter straffskyld.
- Tiltalen gjelder svært grove forhold, fordi det er tale om bestikkelser til høytstående embetsmenn, det dreier seg om svært store beløp, og fordi vi mener å kunne bevise at beslutningene om å benytte bestikkelser er forankret i toppledelsen i Yara, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim.
Vi mener å kunne bevise at beslutningene om å benytte bestikkelser er forankret i toppledelsen i Yara. Førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim
Økokrim startet etterforskning i 2011, og har lagt ned svært store ressurser for å komme til bunns i saken, som allerede har ført til at Yara i januar vedtok norgeshistoriens største foretaksbot på 270 millioner kroner og inndragning av 25 millioner kroner for grov korrupsjon. Men Økokrim mener etterforskningen har avdekket at også fire av selskapets tidligere sjefer, deriblant tidligere konsernsjef Thorleif Enger, kan holdes personlig ansvarlige for at korrupsjonen fant sted.
Unikt at toppene tiltales
Tre måneder er satt av til saken i Oslo tingrett. Nærmere 60 vitner fra en rekke land er kalt inn. Flere av dem skal forklare seg på videolink fra Sveits, USA og India.
- Saken er spesiell også fordi vi har måttet innhente opplysninger fra mange forskjellige land for å sette sammen dette puslespillet, og vi har henvendt oss til 12 forskjellige land i og utenfor Europa for å få hjelp, sier Djupesland.
Korrupsjonsekspert Petter Gotschalk ved Handelshøyskolen BI er enig med Djupesland i at saken er alvorlig og spesiell.
- At man i tiltalen går etter toppene i selskapet, med tidligere konsernsjef i spissen, er unikt. Veldig ofte i saker med økonomisk kriminalitet peker man på personer litt lenger nede i organisasjonen. I de tilfellene man har gått etter toppene, har de stort sett også vært eiere av selskapet. Jeg kan ikke huske det har skjedd før at ansatte toppsjefer er blitt tiltalt, sier han.
LES OGSÅ:
Norden får smekk for milde korrupsjonsstraffer
Får trolig maks to år
Alvoret til tross, tror han ikke at de fire tidligere toppene risikerer lange fengselsstraffer. Han har tidligere omtalt selskapets rekordhøye bot som «altfor lav», og understreker at beløpene saken gjelder er relativt lave sammenlignet med andre lignende saker.
De fire tidligere Yara-toppene er tiltalt for å ha inngått avtale om å betale fem millioner dollar til sønnen til Libyas tidligere oljeminister, hvorav 1,5 millioner dollar ble utbetalt (se faktaboks). I India gikk avtalen ut på å betale tre millioner dollar til sønnen til en høytstående byråkrat i landets kjemikalie— og gjødseldepartement. Her ble 1 million dollar utbetalt.
Vimpelcom er til sammenligning anklaget for å ha betalt ut over en halv milliard kroner til presidentdatteren i Usbekistan.
- Beløpet er interessant, fordi det primært er dette som bestemmer fengselsstraffens lengde i slike saker i Norge, sier Gotschalk.
Han har registrert alle dommer i «hvitsnipp»-saker i Norge de siste åtte årene, og finner en klar, direkte sammenheng mellom beløpets størrelse og lengden på fengselsstraffen.
Strafferammen for grov korrupsjon er ti års fengsel. Tre av Yara-toppene er tiltalt for to forhold, noe som gjør at de teoretisk sett risikerer maksimalt 20 års fengsel. Gotschalk understreker at den lengste straffen som er gitt for korrupsjon i Norge er på fem og et halvt år. Han sier videre at personer som bestikker, generelt også dømmes midlere enn de som lar seg bestikke.
- Jeg kan si med én gang at i denne saken blir nok ikke noen dømt til fengsel i mer enn to år, sier han.
Tidligere konsernsjef Thorleif Enger hevder han ikke kjente til utbetalingene i Libya før han ble varslet om saken, og at han hadde delegert beslutningen om avtalen i India til et lavere nivå i organisasjonen.
Ifølge DN skal tidligere konserndirektør Tor Holba og tidligere juridisk direktør Kendrick Wallace begge i avhør ha påstått at den andre hadde «kjennskap til saken». Forsvareren til franskmannen Daniel Clauw sier han heller ikke har kjent til, eller vært involvert i, irregulær forretningsførsel i India eller Libya.
Yaras eksterne granskning konkluderte med funn av over 100 millioner kroner i «uakseptable utbetalinger» fra selskapets datterselskap Balderton i Sveits. Engers etterfølger som konsernsjef i Yara, nylig avgåtte Jørgen Ole Haslestad, har sagt at han måtte foreta en etisk opprydding i selskapet da han tok over. Selv varslet han imidlertid ikke Økokrim før tre år etter han fikk vite om de irregulære utbetalingene, og ikke før etter Dagens Næringsliv hadde begynt å stille spørsmål om saken.
LES OGSÅ:
Hydros gjødseldivisjon hadde liberalt syn på bestikkelser
Dette er de tiltalte:
Thorleif Enger:Administrerende direktør for Yara i perioden 2004-2008. Er tiltalt for grov korrupsjon både i Libya og India.
Økokrim hevder Enger godkjente utbetalingen i India, og ga sin tilslutning til begge avtaleforhandlingene. Ifølge tiltalen underskrev han også samarbeidsavtalen med NOC i Libya i 2008 med kunnskap om at det forelå en avtale om å betale bestikkelser der ikke alle avdragene var betalt.
Enger har tidligere sagt i intervju med Aftenposten at han anser avtalen i India som en «ordinær konsulentavtale». Avtalen i Libya hevder han at han først fikk kjennskap til i 2008, da han ble varslet om et pengekrav fra Libya av Tor Holba.
Kendrick Wallace:
Tidligere juridisk direktør i Yara.
Satt i konsernledelsen til Yara fra 2004 til 2008. Ifølge Økokrim var det Wallace som på vegne av Yara inngikk de omstridte avtalene både i Libya og i India.
Wallace er nå pensjonert og bor i USA.
Hans forsvarer, Arild Dyngeland, sier til Aftenposten at han ikke vil kommentere tiltalen før saken starter i retten.
Daniel Clauw:Satt i konsernledelsen i Yara fra 2004 til 2006, som driftsdirektør og visekonsernsjef. Deretter var han engasjert som konsulent direkte underlagt Enger med ansvar for Yaras vekstinitiativer. Denne posisjonen hadde han frem til september 2007. Ifølge tiltalen inngikk Clauw sammen med Kendrick Wallace avtalen om å betale penger til Gurpreetesh Singh Maini i India. I Libya-saken medvirket han ved å foreslå at betalingen skulle gå via forretningsforbindelsen Nitrochem, og ta kontakt med selskapet for å sørge for at det skjedde. Ifølge tiltalen ga han også sin tilslutning til at det skulle inngås avtale om betaling til Shukri Ghanems sønn.
Clauw erkjenner ikke straffskyld.
Tor Holba:Satt i konsernledelsen fra 2004 til 2012, fra 2006 som leder for oppstrømssegmentet og prosjekteier for forhandlingene i Libya.
Varslet om Libya-avtalen etter at Jørgen Ole Haslestad overtok som konsernsjef i 2008, og hevder han ikke kjente til avtalen før den tid.
Økokrim mener han ga sin tilslutning til at det skulle inngås avtale om å betale penger til Shukri Ghanems sønn i 2007. Holba jobbet fortsatt i Yara da han ble tiltalt i saken, men var ute av konsernledelsen. Han er permittert på ubestemt tid.
Holba hevder han er varsleren saken, og at Økokrim bygger saken mot ham på påstander medtiltalte Kendrick Wallace har kommet med i avhør.
- Holba er tydelig på at han ikke er skyldig i anklagene, og ser frem til å bevise dette i retten, sier hans forsvarer Nadia Christina Hall.
Derfor måtte Yara-sjefen gå på dagen
Yara-saken: Direktører peker på hverandre
FBI hjalp Økokrim i Yara-saken