— Det er overhodet ikke dyrt når du tenker på utgiftene til lønninger, lokaler og kursing av de ansatte

Helène Lindsjø er frisør og daglig leder i salongen Studio Alf i Grensen i Oslo med 17 ansatte. En herreklipp hos henne koster 630 kroner, noe hun sier er midt på treet prismessig i Oslo sentrum.

— Lønn er vår desidert høyeste kostnad. Samtidig ønsker vi at våre frisører skal tjene godt, sier hun.

Det som er lønninger og levebrød for de ansatte i Studio Alf er priser og utgifter for kundene. Internasjonale sammenligninger viser at Norge er ett av verdens aller dyreste land.

Men det er bare én side av saken. Seniorrådgiver Einar W. Nordbø i Norges Bank tar et oppgjør med myten om Norge som et svindyrt land. I et ferskt notat fra sentralbanken forklarer han seg nærmere.

— Sett sammen med inntektsnivået fremstår ikke prisnivået i Norge som spesielt høyt. Det som er høye priser for noen, er høye inntekter for andre. Sammenligninger mellom land viser at prisene som regel er høyere jo rikere et land er, sier han.

Les også:

Inntekt og pris

Med andre ord: Dyre varer i butikkene går sammen med store tall på lønnsslippen. Det som teller er forholdet mellom inntekter og priser.

— Utviklingen i nordmenns kjøpekraft har vært særdeles god de siste 10–15 årene. Vi kan kjøpe flere varer og tjenester for hver arbeidstime, og i Norge har denne utviklingen gått raskere enn i andre land, sier Nordbø.

Les også:

Lindsjø sier tilbakemeldingen fra kundene varierer.

— Noen synes det er dyrt, mens andre sier det er vel verdt prisen, sier hun.

Hun har jobbet som frisør siden 1988, og på jobben kommer hun nærmere forbrukerne enn sjeføkonomer og eksperter kan drømme om.

— En større andel enn før gjør store behandlinger og bruker mer penger på håret. Mitt inntrykk er at folk har ganske god økonomi, sier hun.

Effektiviteten avgjør

Nordbø i Norges Bank er nærmere tallene og fjernere fra forbrukerne. I tallene møter han de dype kreftene i norsk og internasjonal økonomi som virker inn i frisørsalongene i Oslo.

— Det viktige er å være effektiv i produksjonen og å få mest mulig ut av arbeidskraft og maskiner pr. time. At prisene på det vi selger stiger mer enn prisene på det vi kjøper, gir også grunnlag for god inntektsvekst, sier Nordbø.

Med inntekter og priser i hodet samtidig er det ikke sikkert Norge er spesielt dyrt. Men utlendinger som kommer til våre priser uten våre timelønninger kan oppleve Norge som ruinerende. Nordmenn som tar timelønnen sin med til utlandets priser kan leve glade dager og netter.

Overført til tallene

Nordbø tester teorien mot statistikk for 33 europeiske land fra 1995 til 2012. De viser at høye inntekter går sammen med høye priser også i statistikken. Når inntektsveksten i et land er 1 prosentenhet høyere enn i andre land, trekker det opp prisnivået 0,4-0,5 prosentenheter i forhold til andre land.

Han overfører dette til Norge: Fra 1995 til 2012 steg produksjonsvolumet pr. innbygger om lag 60 prosentenheter mer enn gjennomsnittet for EU. Målt på denne måten økte vi vår effektivitet svært mye i forhold til resten av Europa.

Dette fører dette til høyere lønninger i industrien og andre som konkurrerer med utlandet. Dette sprer seg til frisører og kelnere slik at hårklipp og restauranter blir dyrere.

Nordbø skriver at prisene i Norge steg 24 prosentenheter mer enn i andre europeiske land 1995–2012. Norge er altså blitt stadig dyrere, men produksjonen og inntektene pr. innbygger har steget enda mer.

Les også: