Smilefjes skal få skikk på norske restauranter

« Stengt for oppussing ». « Lukket grunnet vannlekkasje » .

Ikke sjeldent er det bortforklaringer forbrukerne blir servert når Mattilsynet har stengt skitne restauranter og helsefarlige kjøkken.

Men snart må spisesteder selv synliggjøre inspektørenes kontrollresultater – i form av smiley-symboler.

Mattilsynet forbereder nå en landsdekkende smilefjesordning for næringen. Målet er at restauranter og større spisesteder skal få smilefjesgradering neste år. Rundt 5600 virksomheter vil da pålegges å henge opp konklusjonene fra Mattilsynet.

— Dette er først og fremst en ordning der forbrukerne står i sentrum, Smilefjesene vil gi forbrukeren makt til å velge. Og da er virksomhetene interessert i å ha et smil. Målet er å heve hygienestandarden i bransjen og få et mer effektivt og forutsigbart tilsyn, forklarer leder for smilefjesprosjektet i Mattilsynet, Susanne Øyen.

Vil bruke fire fjessymboler

Det jobbes nå på spreng med forberedelsene og å velge tekniske løsninger som kan informere forbrukerne. Regjeringen har satt av fem millioner kroner til programvare og IT-investeringer for smilefjesene.

Og karakterskalaen får trolig fire nivåfjes:

• Er alt på stell, blir det et smørblidt fjes.

• Påpeker inspektørene mindre avvik og mangler, blir smilet stivere.

• Avdekkes regelbrudd og man må rette opp helsefarlige mangler, blir det strekmunn.

• Men er stedet skittent, maten helsefarlig og herjer skadedyrene på lageret, fattes hastevedtak om stengning, omsetningsforbud, tvangsmulkt og det som verre er. Og tilsynets synlige hygienedom blir en sur geip.

Erfaringer fra et pilotprosjekt i Midt-Norge og danskenes smiley-ordning viser at få steder ender opp med dårligste karakter.

— I pilotordningen har man krav på oppfølgingstilsyn i løpet av fem dager, så en surmunn kan rettes opp. Men den er synlig fordi man resultater fra de tre siste tilsynene vises, sier Øyen.

Ble renere kjøkken med karakterer

I Danmark endte 1,6 prosent opp med bunnkarakter i fjor. I den norske prøveordningen er fasit én prosent sure tilsyn. Samtidig har antallet steder med stort smilefjes økt hver tilsynsrunde.

LES OGSÅ:

— Tendensen er blitt bekreftet over tid. Ordningen har vært en suksess i Trøndelag. Publikumsinteressen har vært stor. Nettsiden med tilsynsresultater hadde 140.000 treff på ni måneder. Og i prosjektet har vi fått positive meldinger fra bransjen, sier Øyen.

- Hva er konsekvensene av sure fjes? Overlever steder som får dette stempelet?

— Så vidt vi vet, har ingen måttet stenge, gått konkurs eller at det har skjedd noe annet dramatisk som følge av ordningen. Målet er ikke å henge ut serveringssteder, Det er virksomhetenes ansvar å sørge for trygg mat og at man følger regelverket. De som gjør det, får ikke strek eller sur munn, sier prosjektlederen.

Øyen tør ikke si nøyaktig når ordningen kan sjøsettes. Men det blir ressurskrevende: Alle steder skal ha tilsyn – på svært kort tid.

I 2009 ble smilefjes utsatt fordi Mattilsynet fryktet at ordningen ville gå ut over andre tilsynsområder. Kapasitetsproblemer gjør at gatekjøkken, bensinstasjoner og institusjoner trolig ikke blir med nå.

— Det er viktig for oss å lage en ordning som vi kan ivareta på en god måte. Ambisjonen er å utvide etter hvert, sier Øyen.

Ber ministeren droppe restaurant-smil

Mattilsynets smilefjesplaner sørget i juni for å tørke vekk smilene hos toppene i en bransje på sommerhøygir.

— Det er ikke Mattilsynets jobb å synse og dele ut karakter, protesterer direktør Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv. Foreningen som representerer 2600 bedrifter innen uteliv og turisme, ber nå helseminister Bent Høie (H) stanse hele smilefjesprosjektet. I juni postet Krohn Devold en skarp advarsel mot slik offentlig rangering av spisesteder.

— Dette er helt uforsvarlig. Allerede i dag opplever våre medlemmer at Mattilsynet utøver en stor grad vilkårlighet og totalt forskjellig skjønn. En smilefjesordning vil innebære enda flere elementer av skjønn. Mattilsynets jobb er å sørge for publikums sikkerhet, at maten er trygg, ikke dele ut humørkarakterer som kan ta livet av en uheldig restaurant. Det er ingen offentlig oppgave å utøve subjektivitet. Det tar Tripadvisor og restaurantanmelderne seg av, sier Krohn Devold.

Hun mener ressursene bør stimes mot utfordringer i oppdrettsnæringen og matmerkeordningen som kommer senere i år.

- En smilefjesordning vil gi publikum informasjon som i dag er gjemt i en lite åpen forvaltning. Er bransjen redd for at gjestene får vite hvordan kjøkkenet ser ut?

— Mattilsynet har mye å gå på når det gjelder åpenhet. Men det er noe annet å dele ut vilkårlige smilefjes. Hvis det offentlige skal begynne å sette karakterer, bør det i så fall være mot egne etater og tjenester.

SJEKK SELV:

— Bør sjekke verstingene

En som backer NHO-direktørens krig mot smilefjes er Gjøran Sæther i Fursetgruppen, med 15 gourmetsteder i Oslo-området. Selv om det de opplever blide inspektører på steder som Ekebergrestauranten, Havsmak og Festningen restaurant, vil direktøren slippe smilene på veggen.

— Mattilsynet har ikke kapasitet til å kontrollere alle steder nesten samtidig for å få ordningen opp å stå. Feil bruk av ressurser og mer byråkrati. For seriøse blir papirmøllen bare større, mens useriøse gir blaffen og får fortsette. Tilsynet bør gå etter risikostedene og heller spisse kontrollene, mener Sæther.

LES OGSÅ:

Overrasket over motstand

Men i regjeringskontorene får ikke NHO-direktøren gehør. Statssekretær i Helse— og omsorgsdepartementet, Cecilie Brein-Karlsen (Frp) peker på at tilsynskarakter har fungert strålende i New York, Danmark og Trøndelag.

– Vi mener at smilefjesordningen er en god og fremtidsrettet løsning, og at dette vil bidra til enklere og mer enhetlige tilsyn. Når virksomhetene oppnår gjentatte gode resultater, kan tilsynsfrekvensen reduseres. Pilotprosjektet viser gode resultater. Serveringsstedene fulgte regelverket bedre, og både virksomheter og forbrukerne var svært fornøyde med ordningen.

- Hva er reaksjonen på at den største bransjeorganisasjonen er mot smilefjes?

– Vi er overrasket over at NHO Reiseliv nå ikke ønsker ordningen, da bransjen selv har vært en pådriver for å få smilefjes på plass. Det er et tilsyn det er enkelt å forholde seg til, både for serveringsstendene og for forbrukerne. Men vi tar gjerne et møte og vil lytte til deres innspill i saken, sier Brein-Karlsen.