Aftenpostens økonomimagasin lar hver uke en økonom kommentere viktige saker i uken som har gått. I dag er det sjefsøkonom Per Richard Johansen i Kommunenes Sentralforbund som kommenterer utsiktene foran vårens lønnsoppgjør.

Per Richard Johansen Foto: Roald Berit

— Norge går mer usikre tider i møte, og arbeidstagerne må belage seg på en mindre lønnsøkning i år, har LO-ledelsen sagt denne uken. Ingen grunn til å håpe på store lønnstillegg i år, altså?

— Nei, det er flere forhold som peker i den retning. En ting er at arbeidsmarkedet viser tegn til svekkelse. Mer avgjørende er det at LO-ledelsen nå er tydelig på at arbeidstagersiden denne gangen legger opp til et moderat oppgjør. Anslag på prisveksten for 2015 fra Teknisk beregningsutvalg, som hvert år leverer de tallmessige premissene for oppgjørene, viser at det skal svært små lønnstillegg til i år før kjøpekraften blir opprettholdt for de fleste arbeidstagergrupper.

- Det gjelder både i privat og offentlig sektor?

— Absolutt. I privat sektor vil de sentrale tillegg bli marginale, med tillegg først og fremst for de aller lavest lønnede. I stat og kommune vil kronetilleggene normalt være større, men her skal vi huske på at en offentlig sektor ikke i samme grad kan regne med lokale tillegg.

- Er lave lønnstillegg bare en fordel for Norge?

— Vi kan ikke fortsette å ha lønnstillegg som hvert eneste år er himmelhøyt over nivået hos våre viktigste handelspartnere, spesielt ikke nå som oljeindustrien ikke lenger er det vekst-lokomotivet som det har vært. Derfor er det absolutt fornuftig å «kjøle ned» lønnsutviklingen her i landet.

- Hvordan har det seg at folk kan opprettholde kjøpekraften fra 2014, uten lønnstillegg?

— Det er litt komplisert å forstå, kanskje. Men det er slik at lønnsøkningene i fjor er beregnet å bidra til en økning av kjøpekraften for lønnstagerne fra 2014 til 2015 på 1,4 pst, og noe lavere for industrien. Samtidig anslår Teknisk beregningsutvalg en prisvekst i år på rundt 2,25 prosent. Gapet som eventuelt skal dekkes er med andre ord ikke stort. Og det skal uansett ikke dekkes av tarifftillegg alene, siden det alltid foregår en viss lønnsglidning lokalt.

- Mye vil bli avklart når LO og NHO har lagt rammen for sitt oppgjør?

— Absolutt, og siden det er et mellomoppgjør skal det nå kun forhandles om penger, og da har vi en modell der frontfagene – bedriftene i den konkurranseutsatte delen av næringslivet – er først ute.

- Det frontfagene kommer frem til, blir også rammen resten av oppgjøret blir kjørt etter?

— Ja. Gjennom den såkalte frontfagsmodellen ventes den mer moderate lønnsveksten å forplante seg over i de næringene som ikke er utsatt for internasjonal konkurranse. Dette blir selvsagt gjeldende også for det kommende lønnsoppgjøret for stat og kommune, som starter etter at frontfagene har lagt rammen.

- Lave tillegg kan vel også føre til lavere forbruk?

— Det kan godt hende, og det er jo ikke udelt positiv fordi det igjen kan virke negativt på sysselsettingen. Det vi også pleier å se når det danner seg skyer på den økonomiske himmelen er at folks sparing øker, det kan gi ytterligere negativ effekt.

- Hvilke utslag vil en dempet oljeøkonomi bety for sysselsettingen?

— Mye. Vi må huske på at det er oljevirksomheten som har gjort Norge til annerledeslandet i Europa de senere årene. Nå har lønnsveksten begynt å komme ned, ikke bare for oljevirksomheten, men for fastlandsøkonomien generelt. Dette reflekterer at oljependelen i ferd med å snu. Oljeprisen har falt kraftig, og oljeinvesteringene ventes også å falle i løpet av året. Presset på arbeidsmarkedet dempes, og arbeidsledigheten stiger.

- For kommunene, som er ditt arbeidsområde, vil lav lønnsvekst slå positivt ut?

— Både ja og nei. Lønnsutgiftene for kommunene utgjør over 60 prosent av deres samlede utgifter, så det er en tung utgiftspost. Reduserte lønnsutgifter vil derfor raskt slå positivt ut i regnskapene. Men samtidig vil jo lavere lønnsvekst for hele samfunnet også bety lavere vekst i skatteinngangen, og det er jo ikke bra hverken for kommunene eller samfunnet.