Riksrevisjonen la tirsdag frem en oversikt over kommunenes investeringer fra 2004 til 2013 fordelt på formål.

Tallene viser at kultur er den store vinneren med mer enn en dobling av de årlige investeringene. Tallene inngår i Riksrevisjonens undersøkelse av kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning.

Kommunenes investeringer i kultur har i mange år ligget over investeringene i helse og omsorg.

Riksrevisor Per-Kristian Foss har fulgt med på det han kaller televisjonen.

— Mankan observere de nye kulturhusene på televisjonen, som det heter, medoverføring av åpninger omtrent hver uke, sier han.

Spaltet Foss

Han skiller mellom riksrevisor Foss og privatmannen Foss.

— Privat kunne jeg gjøre meg den refleksjonen at man kanskje har overvurdert inntektsmulighetene med kulturhus en del steder, sier riksrevisoren til Aftenposten.

- Kommunene bygger kulturhus de ikke har råd til?

— Dét finnes det nok eksempler på. Men det finnes også eksempler på kulturhus som faktisk har et veldig godt på besøk. Men det varierer, sier han

Kultur har vokst seg fra liten til stor i Kommune-Norge

- Mange vil nok si at kulturhus har kommet etter fordi det var en liten sektor, så prosentvis har den økt mye. Men det kan bli en økonomisk utfordring for kommunene fremover å dekke underskuddet i driften, sier Foss.

Les også:

1 million lever farlig

Kommuner med til sammen knapt 1 million innbyggere lever et farlig økonomisk liv. De har det Riksrevisjonen kaller "høyt gjeldsnivå, svakt driftsresultat og lavt disposisjonsfond".

Dermed har de "begrenset økonomisk handlingsrom hvis det kommer reduksjon av inntekt eller økte renteutgifter".

– På sikt er det risiko for at disse kommunene ikke vil klare å håndtere gjelden uten at det får konsekvenser for vesentlige velferdstilbud til nåværende og framtidige innbyggere, sier Foss.

Foss mener gjeldsnivået gir grunn til bekymring.

Trenger god pedagogikk

Undersøkelsen viser også at kommunestyrene i kommunene med høyest gjeldsnivå får lite informasjon om gjeldsbelastningen i sine sentrale styringsdokumenter.

— Økonomistyringen i norske kommuner er høyst varierende. Der det er viktigst at den er god, i kommuner med stor gjeldsbelastning og begrenset handlefrihet, er det vår oppfatning i Riksrevisjonen at kommunestyret ikke får god nok informasjon av konsekvensen av å øke gjelden ytterligere, for eksempel, sier Foss.

Han gir et eksempel på god pedagogikk.

— Jeg har sett dyktige rådmenn som har sagt til sitt kommunestyre: Med 1 prosentenhet renteøkning, vil det koste åtte sykehjemsplasser, for eksempel. Det er en måte å illustrere det på som jeg tror veldig forståelig for et kommunestyre, sier han.

Økt gjeldsgrad

Revisjonen skriver at kommunenes gjeldsnivå har økt fra 60 prosent av inntektene til 76 prosent de siste ti årene.

— Det er klart at en renteøkning for en del kommuner kommer til å være tøft. Andre kommuner kommer til å tjene på det. Når det kommer en renteøkning, for å si det sånn, det kommer jo en gang, så vil forskjellen på de økonomisk godt stilte kommunene og de dårligst stilte, øke. Forskjells-Norge, kan du si, vil øke i kommunesektoren, sier Foss.

Investerer mye

Høye investeringer er en viktig grunn til kommunene høye gjeld. Riksrevisjonens rapport viser at de to sektorene skole og vann/avløp/renovasjon står for det meste med drøyt 7 milliarder kroner hver i investeringer i 2013. Kultur, helse/omsorg og bolig ligger på drøyt halvparten av dette med 4,2-4,5 milliarder kroner hver i 2013. Artikkelen fortsetter under grafikken.

Verst og best

Andelen kommuner med utsatt økonomi varierer mye mellom fylkene:

  • I Troms, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal ligger andelen utsatte kommuner på 30 prosent eller høyere.

  • I Oppland, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder og Rogaland er det én eller ingen kommuner som er økonomisk utsatt.

Se hele listen over utsatte kommuner her.