Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær.

Pensjonistforbundets generalsekretær Harald Olimb Norman leverte et interessant eksempel i NRKs morgensendinger i går.

Pensjonistforbundet er opprørt over at pensjonistene blir "taperne" ved årets inntektsoppgjør. Løpende pensjoner vil ikke øke like mye som lønnen til de yrkesaktive.

Norman har rett – så langt det rekker.

Pensjonsreformen innebærer, med noen viktige unntak, en innstramming i alderspensjonen i fremtiden. En del av skjer gjennom reguleringsregelen som Pensjonistforbundet kritiserer.

Etter at en person har begynt å ta ut alderspensjon fra folketrygden, vil pensjonen hvert år øke mindre enn lønningene til de yrkesaktive. Det magiske tallet er 0,75 prosent.

Litt forenklet er regelen slik: Øker årslønnen for yrkesaktive flest med 2,75 prosent – som kan bli resultatet i får – vil de løpende pensjonene blir hevet med 2 prosent.

I år kan pensjonistene oppleve at kjøpekraften synker med noen tiendels prosentpoeng.

Er så dette så galt?

Skal man få riktig svar, må perspektivet utvides.

Historiens pensjonsregnskap

Det har lenge vært slik at pensjonistene i gjennomsnitt har fått bedre råd – også sammenlignet med resten av befolkningen.

Slik vil det antagelig fortsette en stund til, på tross av at pensjonsreglene strammes inn.

Forklaringen er enkel: Flere mennesker har opparbeidet større pensjonsrettigheter.

Det desidert viktigste er kvinnenes inntog i arbeidslivet de siste to generasjonene. Det er lenge siden at de fleste kvinner var minstepensjonister, uten opparbeidede rettigheter til tilleggspensjon.

Det fundamentale – satt litt på spissen – er at vi har gått fra en-pensjonsfamilien til to-pensjonsfamilien.

I år vil nye pensjonister i gjennomsnitt antagelig ha større opparbeidede pensjonsrettigheter i folketrygden enn noen gang før.

Flere pensjonistår for hvert arbeidsår

Pensjonssystemet endrer noen ganger innhold uten at noen endrer reglene.

Da folketrygden ble innført i 1967, var pensjonsalderen 70 år. Gjennomsnittlig levetid var 71 år for menn og 76 år for kvinner. Det var ikke uvanlig å arbeide førti år for hvert år som pensjonist.

Nå er det vanlig å være pensjonist i 15–20 år etter å ha arbeidet i førti år (og noen ganger mindre). Altså: To års arbeid for hvert år som pensjonist.

Slik sett er pensjonssystemet blitt vesentlig mer generøst – og den samlede pensjonsregningen desto større.

Men nå er det slutt på at nye kull av pensjonister kan vente seg både flere år som pensjonist og høyere årlig pensjon. Nye pensjonister må nøye seg med en lavere årlig pensjon hvis de vil ha pensjon i flere år enn tidligere årskull. Det er det som blir kalt levealderjustering av pensjonen.

Slik skal folketrygdens bærekraft sikres i fremtiden. Det er foreløpig ingen sikre tegn til at levealderen flater ut. For hvert femte år som går, har gjennomsnittlig levealder for nyfødte økt med ett år.

Høyest pensjon som nittiåring

Frem til i dag har alle pensjonister opplevd at kjøpekraften av pensjonen øker etter hvert som de blir eldre, også etter de er 80 eller kanskje 90 år gamle.

For noen betyr dette at en trang pensjon endelig rekker lenger. For andre betyr det økende pengerikelighet.

Det er ingen tvil om at dette har vært en god ordning for mange arvinger.

En liten pekepinn – så langt den rekker – kan man få med å se på fordelingen av bankinnskuddene her i landet. I 2013 hadde personer over 67 år i gjennomsnitt 492 000 kroner i banken, mot 340 100 kroner for dem mellom 55 og 66 år. De over 67 år har også økt sine bankinnskudd mest – opp fra 214 000 kroner ved årtusenskiftet.

.....eller som 67-åring

Tenk deg at alle kommende pensjonister får følgende spørsmål:

Hvis staten skal kutte i pensjonsutbetalingene, vil du foretrekke å redusere pensjonen i dine første pensjonistår eller etter du blir 75 år?

Antagelig er svaret opplagt for de fleste. De fleste vil nok mene at de har størst behov for og glede av pengene mens de har størst sannsynlighet for å være spreke og aktive. Lysten på å reise og behovet for nyanskaffelser avtar for de fleste med alderen.

Det er akkurat her den nye regelen for regulering av de løpende pensjonene går i riktig retning. Spørsmålet er egentlig om den går langt nok.

Mot slutten av pensjonsalderen vil den årlige pensjonen bli merkbart lavere enn de første årene, kanskje 10–15 prosent lavere.

Muligens kan kjøpekraften gå litt ned i enkelte år, men neppe så mye som eldre menneskers forbruk synker med alderen.

Arvingene vil fortsatt få sitt.