Når NHOs Kristin Skogen Lund og LOs Gerd Kristiansen starter årets lønnsforhandlinger mandag, er det internt i egne forhandlingsdelegasjoner de må slite hardest for å finne kompromisser. Ingen tror at disse forhandlingene ender med streik. Streikefaren er sannsynligvis størst i kultursektoren.

1. Hvorfor sier alle at det er liten streikefare?

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, hvor det kun snakkes om penger. Store reformer må vente til neste år. Årets resultat sendes ikke ut på uravstemning, derfor frykter ikke forhandlerne medlemmenes reaksjoner. I LO er det representantskapet med ca. 130 ledende tillitsvalgte som godtar resultatet. De stemmer ikke ned egen ledelse.

LO har allerede varslet at svært mange medlemmer må forberede seg på null i sentrale tillegg. De legger vekt på at avtalen fra fjorårets hovedoppgjør er toårig, og at man må se på kjøpekraftutviklingen i et toårsperspektiv. Fjorårets oppgjør var bra nok til at de fleste har en god lønnsvekst i toårsperioden.Les også:

2. Hvorfor snakker LO ned forventningene?

Vanligvis er fagforeninger tjent med at medlemmene har store forventninger, da er streikeviljen høyest. Men i år er det annerledes. Oljeprisfallet og lavere etterspørsel fra eksportmarkedene skremmer industrien i LO. Tillitsvalgte vil ikke "forhandle seg til ledighet". Norsk lønnsnivå ligger allerede meget høyt.

Den lave kronekursen hjelper mange eksportbedrifter. Men LO frykter at effekten kan være kortvarig. I bedrifter som går veldig bra kan de ansatte forhandle om tillegg lokalt.

3. Hvem kan håpe på tillegg?

Får LOs industriforbund viljen sin, blir det ingen sentrale tillegg til store grupper. "Prisen" arbeidsgiverne må betale for denne moderasjonen er at de lavest lønnede skal få tillegg som merkes. I NHO jubler industrien, mens for eksempel reiseliv og renhold frykter dyre oppgjør i bransjer som sliter.

NHO-sjefen må forberede seg på svært tøffe tak i egen delegasjon, dersom disse bransjene må betale 1–2 kroner til de lavest lønnede. Kilder som var til stede på møtet mellom statsministeren, finansministeren og organisasjonene i begynnelsen av mars, forteller at NHO-sjefen tok ordet og advarte mot en slik profil. Det beskrives som uvanlig.

4. Hva med de andre områdene?

LO og NHO går foran og legger listen for andre områder, som handel, kommuner, statsansatte, sykehus og journalister. Mange av disse gruppene har ikke lokal forhandlingsrett. De vil sannsynligvis tilpasse seg profilen fra oppgjøret mellom LO og NHO.

Unio, som organiserer høyskolegruppene i offentlig sektor, sier at det ikke kommer på tale med et nulloppgjør. Lærerne hadde et dårlig år i fjor, men det skyldes først og fremst streiken. Mens andre offentlig ansatte fikk lønnstilleggene utbetalt fra 1. mai, måtte lærerne vente til september.

5. Blir det ingen lønnsvekst i år?

Jo, årets lønn er allerede 1,4 prosent høyere enn i fjor, takket være lønnstillegg gitt sent på året. Dette er det såkalte overhenget. I tillegg kommer ansiennitetstillegg, lokale tillegg og andre former for lønnsvekst. Særlig bedrifter som går godt og kjemper om dyktig arbeidskraft kan gi store tillegg i de lokale forhandlingene.

Dessuten kan lavtlønte håpe på sentrale tillegg.

6. Kan Riksmekleren ta ekstra lang ferie?

Neppe. LO og NHO har tradisjon for å be om meglerhjelp. I år kan de kjøre seg fast i spørsmål om hvor grensen for lavlønnstillegg skal gå. Dessuten liker de å ha vært innom megleren, slik at det er skapt et mønster han får andre parter med på.

Megleren kan få store utfordringer med å finne definisjonen på "lavt lønnet", om det er 80, 90 eller 95 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

7. Er det ikke streikefare i det hele tatt?

Vi kan regne med at de store områdene kommer i mål uten konflikt. Det gjør de nesten alltid i mellomoppgjør, og årets forhandlinger skjer i et klima der streik er lite sannsynlig.

Men det kan bli streik på mindre områder. Flere kilder fremhever teatre, orkestre og Operaen. I fjor avtalte de å snakke om pensjon i år. Tross "konstruktive samtaler" er det lite som tyder på at de blir enige. Dette kan ramme Festspillene og andre store arrangementer.