Ingen av de rundt 110 medlemmene i LOs representantskap hadde alternative forslag da LO enstemmig vedtok opplegget for et uvanlig beskjedent lønnsoppgjør.

— Jeg må først se regnestykkene. Men viser de at vi må ha generelle tillegg på 25 eller 50 øre, så synes jeg det er bedre å gi de pengene til lavlønte, sier Arve Bakke til Aftenposten.

LOs mål for toårsperioden er å sikre kjøpekraften. I fjor økte den med en prosent. I tillegg har arbeidstagerne med seg et overheng på 1,4 prosent. I de økonomiske forutsetningene for årets forhandlinger ligger en prisvekst på rundt 2 1/4 prosent.

Bakke bekrefter at svært mange medlemmer får sikret kjøpekraften uten sentrale tillegg. Han retter på journalisten som siterer LOs vedtak som å "opprettholde kjøpekraften".

— Vi skal sikre kjøpekraften, det er litt mer beskjedent, sier han.

— Før vi utformer kravene må jeg se regnestykkene. Men viser de at vi trenger gjennomsnittstillegg på 25 eller 50 øre, ser jeg ingen grunn til å kjempe for det, sier han.

Bakke får med seg resten av LO på et moderat oppgjør. Det vil innebære at LO først og fremst krever tillegg til de med lavest lønn.

Han regner med at industriarbeidere som jobber i bedrifter med god økonomi kan ta ut tillegg lokalt. Det kan for eksempel gjelde industribedrifter som går godt talkket være den lave kronekursen. Samtidig advarer han om at fremtiden er usikker, ikke minst når det gjelder valutamarkedet.

Det samme gjør Leif Sande som leder forbundet Industri Energi har medlemmer i både oljeselsektoren og i fastlandsindustrien. Mens de første har svært dårlige tider, går det bra med deler av industrien.

— Hydro la frem tidenes overskudd for i fjor. Det er klart at de ansatte der vil ha gode kort lokalt, sier han.

Sande legger vekt på at de sentrale forhandlingene må ta hensyn til dem som sliter, mens ansatte i bedrifter som går godt må presse egne arbeidsgivere.

Lavtlønte og kvinner

I fjorårets oppgjør krevde LO at kvinner og lavlønte skal prioriteres. Det er et stort sammenfall mellom disse gruppene.

Vanligvis er Næringslivets Hovedorganisasjon svært negativ til slike krav. De er opptatt av at bedrifter og bransjer med lavt lønnsnivå også har "lav lønnsevne".

Næringer som sliter føler at de må betale for at andre bedrifter skal nyte godt av moderasjonen. I mellomoppgjøret kommer representanter for renholdsbransjen til å sitte i samme forhandlingsdelegasjon som aluminiumsindustrien.

Dette kan skape store problemer internt i NHO. Men Arve Bakke gir inntrykk av at hans kontakt med NHO synes at litt intern spenning er en akseptabel pris for et eventuelt nulloppgjør for flertallet.

Moderat LO-leder

Da LO-leder Gerd Kristiansen innledet til LOs diskusjon om årets lønnsoppgjør var det mer snakk om økonomisk usikkerhet og truede arbeidsplasser, enn om krav som skal tvinhge arbeidsgiverne i kne.

Hun gjorde det klart at LO prioriterer trygge arbeidsplasser fremfor høye tillegg:

- Det var en nøktern utvikling i 2014. Og det blir ingen lønnsfest i år heller, sa hun.

Årets forhandlinger er et såkalt mellomoppgjør, etter fjorårets hovedoppgjør. Det skal bare forhandles om lønn, med bakgrunn i lønnsutviklingen i fjor og den økonomiske situasjonen i år.

Begge deler gir argumenter til dem som ønsker moderasjon i år.

Etter Kristiansens innledning spurte Aftenposten henne om det i det hele tatt er behov for sentrale tillegg i år.

- Det vil jeg ikke svare på nå, svarer hun.

LOs representantskap vedtar bare overordnede retningslinjer, ikke konkrete krav. LO-lederen gjør det klart at noen grupper skal prioriteres, det gjelder lavlønte og kvinner, to grupper som ofte er sammenfallende.

Om det betyr at de med høyere lønn må greie seg uten sentrale tillegg, men må ta ut eventuelle tillegg lokalt, vil hun ikke svare på.

Stor usikkerhet

Så godt som alle LO-medlemmene fikk en grei økning i kjøpekraften i fjor, med lønnsvekst på 3,1 prosent og stor usikkerhet i næringslivet nå.

Oljeprisen truer mange arbeidsplasser langs kysten. At den lave kronekursen gir andre bedrifter pusterom er ikke nok til at LO tør å stille høye krav.

— Dette er ting vi tar med oss når vi nå går inn i et nytt lønnsoppgjør. Som alltid er hensynet til arbeidsplassene som veier tyngst, sa Kristiansen i innledningen.

Hun la til at hun så langt ikke har hørt noen sterke argumenter mot denne politikken.