Gode velferdstilbud, et godt organisert arbeidsmarked og en ansvarlig økonomisk politikk er gjensidig avhengig av hverandre. Samarbeid og tillit mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for hvordan samfunnet fungerer.

Gjennom mange tiår er det bygget opp relasjoner, tillit og balanse mellom partene i arbeidslivet som har bidratt til at Norge er et land med stor omstillingsevne og lavt konfliktnivå.

Vi går nå usikre tider i møte. Det gjelder ikke minst utviklingen og forvaltningen av oljenæringen og dens økonomiske virkninger.I Norge har verdiskapingen kommet hele befolkningen til gode i en helt annen utstrekning enn selv i nære naboland. En viktig forklaring er at den er blitt forvaltet i et nært samarbeid om arbeidsliv og økonomisk politikk.

Ikke kortsiktig gevinst

Vi skal legge til rette for god verdiskaping fra en olje— og gassindustri i omstilling. Likevel er ikke forklaringen på en godt virkende norsk økonomi oljen.

Store forekomster av naturressurser har vist seg å hemme mer enn å hjelpe mange land. Det er en næring som har ødelagt for mange andre, med korrupsjon og uheldig utvikling i arbeidsmarkedet og i samfunnet.

Vår samfunnsmodell har sikret at oljen er blitt en varig fordel og ikke et sted å hente kortsiktig gevinst fra. En avgjørende forklaring på det er et bedre samarbeid mellom arbeid og kapital enn i mange andre land.

I Norge er det også lang tradisjon for at partene i arbeidslivet samarbeider med regjeringen om styringen av landet. Ikke minst gjelder det statsbudsjettene, der fagbevegelsen, nokså ulikt andre land, har gitt sin støtte til at myndighetene har kunnet spare en vesentlig del av statens inntekter.Arbeidsmarkedet er økonomiens viktigste marked, og en solid og velfungerende økonomi er det som betyr mest for arbeidstagernes trygghet og livssituasjon.

Det er ikke noen selvfølge med et slikt samarbeid. Mange kunne sett seg tjent med å bryte ut og kjøre sitt eget løp. Men hos oss har det vært en samfunnstillit vi alle har kunnet bygge videre på.

En av forklaringene på høy arbeidsløshet i mange land er den store avstanden mellom arbeidstagernes virkelighetsbilde på den ene siden og myndigheter og kapitaleiere på den andre.

Når myndighetene forsterker økonomisk ulikhet og ujevn maktbalanse, blir det dårligere grunnlag for felles forståelse av de økonomiske utfordringene. Den gjensidige tilliten svekkes, og det har negative konsekvenser.

Viktige fellesnordiske særtrekk

Forskningsprosjektet NordMod, om den nordiske modellens historie, virkemåte og fremtidige utfordringer, viser at vi kan snakke om viktige fellesnordiske særtrekk spesielt knyttet til arbeidsmarkedet.

Men vi står overfor store utfordringer, og vår omstillingsdyktighet kan svekkes av ukloke politiske valg.

Erfaringene fra Sverige, som etter åtte år med borgerlig styre har gitt privatisering innen helse, omsorg og skoler og lavere organisasjonsgrad, er en advarsel også til Norge.

Vi skal også være klar over at sårbarheten for arbeidslivet vårt er større enn i Sverige, fordi organisasjonsgraden er lavere hos oss.

Det vi kan kalle den nordiske mikromodellen har gitt en fornuftig fordeling av makt i arbeidslivet mellom sentrale avtaler og lokalt bedriftsdemokrati. Store spørsmål avklares sentralt; lokalt samarbeid tar seg av omstilling og hverdagens problemer på en god måte.

Dette systemet har bygd opp tillit ute i bedriftene og i samfunnet. Det såkalte «fleksible» arbeidsmarkedet som Regjeringens politikk peker i retning av, vil svekke denne tilliten og omstillingsevnen. I slike systemer må interesseavveininger og mulige konflikter løses lokalt.

Omstilling og innovasjon

Regjeringen hevder at endringene i arbeidsmiljøloven gjøres av hensyn til innovasjon og omstillingsbehov.

Vi er sterke tilhengere av omstilling og innovasjon, det har vært en prioritet for arbeiderbevegelsen å bidra til dette gjennom historien. Vi har da også lykkes godt. Forskningen peker på at vår samfunnsmodell gjør det svært godt på begge områder.

LO og Arbeiderpartiet har alltid vært opptatt av stadige forbedringer i arbeidslivet. Da er det avgjørende at vi har rett oppfatning av hva som gjør oss gode og som vi kan bygge videre på.

Den store politiske streiken 28. januar, som en samlet arbeidstagerside sto bak, viser at det er bred tilslutning til dette samfunnssynet.

Vi merker oss at Regjeringen sier seg enig i verdien av samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi synes likevel at det skorter på forståelsen av hva dette egentlig betyr i praksis. Det gjelder både prosess og aktuelle forslag som fremmer et mindre organisert arbeidsliv.

På lengre sikt endres viktige balanser. Det gjøres ikke forsøk på å oppnå en reell dialog eller en felles beskrivelse av problemene og mulige løsninger. I et samarbeid er det et minimum at man forsøker å bli enige om en felles situasjons— og problembeskrivelse.

Ungdommer mangler fotfeste i arbeidslivet

Norsk arbeidsliv har en alvorlig inkluderingsutfordring som følge av ungdommers manglende fotfeste i arbeidslivet. Over 30 prosent har bare midlertidige jobber, og altfor mange er uten jobb.

Denne utfordringen må møtes med tiltak rettet mot dem, ikke en generell regelendring som vil berøre alle grupper og svekke deres trygghet.

Hadde Regjeringen avstått fra sine skattelettelser, kunne vi i tillegg til større satsing på kollektivtransport og annen infrastruktur hatt råd til:

  • Fag- og yrkesutdanningsløft

  • Tiltak og ressurser til tett oppfølging av den enkelte (i tråd med ungdomsgarantienes intensjon)

  • Mer fleksibel praktisering av dagpengeregelverk for å få fullført videregående opplæring

  • Nedkortet ventetid før og mellom tiltak, som er særlig viktig for personer med psykiske lidelser

  • Følge opp at ungdom er tatt inn som prioritert gruppe i ny IA-avtale om inkluderende arbeidsliv fra 2014

Norge kan stå overfor vanskelige situasjoner i tiden fremover. Da bør vi styrke grunnlaget for samarbeid.

Myndighetene bør gjennom sin politikk forsøke å bremse ulikhetene og sikre en rimelig maktbalanse, fremfor å omfordele inntekt i retning av dem som har mest fra før.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Nyhetssak:

Tre ungdomspartiledere:

Nyhetssak: