Ikke alle er fødte næringslivsmoguler, men det er ingen hindring for den som vil bli dollarmillionær likevel. Alt som skal til – i alle fall ifølge denne grafen – er god tid. Om man vil fremskynde prosessen litt, kan strategisk valg av bosted også bidra noe.

Det sier seg kanskje selv: Jobber du lenge nok, vil du omsider tjene din første million. Det er bare ikke til å komme bort fra at "lenge nok" betyr ganske forskjellige ting i ulike land.

35 norske år

Med utgangspunkt i medianlønnen til hovedinntektskilden i en gjennomsnittsfamilie, viser grafen antallet år det ville ta før sparekontoen viser syvsifret – gitt at spareviljen er til stede.

Dersom man satser på et gjennomsnittlig yrkesliv, må man regne med en del år i arbeidslivet før sparekontoen viser syvsifret – i dollar. Grafen er justert for kjøpekraft og lønnsvekst i ulike land.

Tross norske lønninger ligger altså ikke Norge på toppen, til det er levekostnadsnivået her til lands for høyt. I USA kommer man unna med 20 år i yrkeslivet, mens en mexicaner må slite på arbeidsbenken i nesten 200 år før millionen er nådd. I Norge kan en gjennomsnittlig yrkesaktiv regne med rundt 35 år i arbeidslivet før hun kan kalle seg dollarmillionær.Nedslående, kanskje, men også nyttig, for den som forsøker å fete opp formuen i hverdagslivet.

— Å tenke på den måten setter ting i perspektiv og kan minne oss litt på hvordan vi bruker pengene våre, sier forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

— Nordmenn har ofte lite oversikt over hva vi bruker pengene våre på. Vi bruker fordi vi har, men tenker ofte ikke på hvor mye vi faktisk bruker. Det er jo ikke sånn at enhver nordmann som har jobbet i 35 år, har 6 millioner i formue, sier hun.

Ingen millionærsparing

Selv om det ikke er noe mål å få enhver gjennomsnittsarbeider til å legge unna alle pengene sine til en regnværsdag, mener forbrukerøkonomen nordmenn har mye å lære av andre lands sparing.

— I Sverige sparer mange i aksjefond, mens 80 prosent av oss i Norge sparer på bankkonto. Selv om nordmenn har vært mye flinkere til å spare siden finanskrisen, har vi en del å lære om effektiv sparing, sier Sandmæl.

Spareraten for 2013, altså andelen av vår disponible inntekt vi setter til side, er beregnet til ni prosent, det høyeste nivået siden 2005. Men det er langt fra nok til å gjøre gjennomsnittsnordmannen til dollarmillionær med det første.

— Det er klart at om alle hadde spart pengene sine for å bli dollarmillionærer, hadde vi hatt et problem. Vi må bruke for at hjulene skal gå rundt. Men mange som sitter med gjeldskrav og lavere pensjoner, har godt av å spare mer, sier Sandmæl.

Flest amerikanske millionærer

I tillegg til å kunne produsere dem raskest, kan USA også skryte av å ha flest millionærer. Rundt fem millioner amerikanske husholdninger, totalt fire prosent, kan allerede glise over millionformue.

— Selv om gjennomsnittlig lønnsnivå er høyere i Norge enn i USA, er det større forskjeller i lønningene der. Det er mange som tjener godt, og prisnivået er lavere – ser man på medianlønnen, er det ikke rart at det kan gå fortere der, sier forbrukerøkonomen.Til grov sammenligning har 33 000 nordmenn over en million amerikanske dollar (6,5 millioner kroner) i ligningsformue – drøyt 0,6 prosent av befolkningen.

For den som synes millionærtittelen er viktigst, kan det likevel lønne seg å bli boende i Norge. I norske kroner er nemlig antallet millionærer nå over en halv million.

Alternativt kan det føles befriende å korte ned perspektivet litt. Hvor lenge må vi jobbe for å kjøpe en kaffe, et par sko, en sydenferie? Om det kipper noen uker av tiden det tar å bli dollarmillionær, får det heller være.

Les også:

Les også: