Do you know how much you have to pay for a beer in Norway?
Mang en gang har denne konversasjonsstarteren reddet oss ut av drepende stillhet i samtale med utlendinger, enten det er på konferanser, under middager eller på ferie. Den har en universell appell som knuser andre desperate forsøk som «Ole Gunnar Solskjær», «a-Ha», «Thor Heyerdahl» eller, enda verre: «handlingsregelen».
Lange utgreiinger om reglene i amerikansk fotball eller omstendelige analyser av slovensk utenrikspolitikk kan stoppes på et blunk. Ølprisene våre sjokkerer over hele verden.
– Jeg er på mange møter rundt omkring i Europa med den europeiske bryggeriforeningen. Der blir Norge sett på som et skrekkens eksempel. Prisene fremstår som helt ville, sier Petter Nome, direktør for Bryggeri— og Drikkevareforeningen.
Billigere i Tokyo
Hvis du vil underbygge samtalen om ølpriser med litt statistikk neste gang, kan du for eksempel vise til den årlige øl-indeksen til Goeuro.Selskapet har kartlagt prisen for 0,33 liter øl i 40 land. For å gjøre tallene sammenlignbare har de tatt utgangspunkt i gjennomsnittsprisen pr. flaske i en varekurv med kjente ølmerker. De har brukt Heineken, Corona, Becks, Guinness, Miller, Budweiser, samt ett lokalt øl. Prisene er sjekket i lavprisbutikker.
Tallene bekrefter at Norge troner på pristoppen. Her er snittprisen for 0,33 liter butikkøl rundt 28 kroner – mot 7 kroner i Tyskland, 9 kroner i Danmark og 14 kroner i Sverige. Nordmenn kan reise til både Tokyo og Zürich og finne billigere øl enn her hjemme, ifølge undersøkelsen.
Også i andre mer eller mindre seriøse sammenligninger av ølpriser ligger vi helt på toppen.
Ledende på lønn og avgifter
Men hvorfor er øl så dyrt i Norge? Svaret er todelt, ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank.
– Norge har et høyt lønns— og kostnadsnivå, derfor er det aller meste i Norge dyrt for utlendinger, men prisforskjellene er større for noen varer enn for andre. På klær og elektronikk er de ikke så store, fordi dette er varer som hovedsakelig importeres fra utlandet. Andre produkter er mer preget av høye norske kostnader fordi de i større grad produseres eller bearbeides her hjemme. Dette gjelder mat og drikkevarer, sier han.
For alkohol er også ulike avgiftsregimer helt sentralt for å forklare prisforskjellene, understreker Andreassen.
Tall fra OECD viser at norske alkoholavgifter er de høyeste i Vesten. For eksempel tok Norge inn over tre ganger mer i avgift pr. alkoholenhet enn for eksempel Tyskland og over seks ganger mer enn USA. Tallene er justert for at landene har ulike prisnivåer.
Andreassen påpeker at det er komplisert å gjøre gode og meningsfylte prissammenligninger av øl på tvers av landegrenser og at ulike sammenligninger kan vise ulike resultater.
Advarer om smugling
I fjor innvandret 10.300 personer fra Polen til Norge. Mange fikk seg nok et ølsjokk da de så prisene. For der Norge er dyrest av alle landene i Goeuros undersøkelse, ligger Polen helt på bunn. Øl i Norge koster 350 prosent mer enn i Polen.
Det er det mange som har merket seg.
– Økende smugling bekymrer oss mer enn prisnivået, for norske forbrukere har solid kjøpekraft, sier Nome i Bryggeriforeningen.
– Daglig fraktes det pallevis med øl fra Polen til Norge. Med det store omfanget av grensehandel, tror vi terskelen blir lavere for også å kjøpe smuglerøl. Mange kjenner noen som kan skaffe dem billig øl, sier Nome.
Avgiftskamp i over hundre år
Foreningen hans jobber blant annet for lavere avgifter på øl. Risikerer vi at det kan sette hele konversasjonskickstarteren i fare? Må vi i fremtiden redde samtalene ved å vise til forlengst avdankede fotballspillere fra 90-tallet?!
Neppe, ifølge Nome.
– Det kommer ikke til å skje noe drastisk med det første. Bryggeribransjen har kjempet for lavere avgifter i 113 år, uten å lykkes.
«Statistisk sett» er en fast spalte i Aftenpostens økonomimagasin.