Visste du at varmere klima sannsynligvis er en del av forklaringen til det endrede alkoholkonsumet hos oss nordmenn?

Jens Nordahl er pressesjef og statistikk-ekspert på Vinmonopolet og har tatt et dypdykk ned i salgskurvene for det norske konsum av brennevin de siste tiårene.

Konklusjonen — som vises på grafikken ovenfor - er ikke til å ta feil av: Nordmenn drikker stadig mindre brennevin og mer vin. Faktisk har utviklingen i retning av et mer kontinentalt drikkemønster gått denne veien siden 1980-årene, kanskje lengre enn de fleste ville tro.

- Årsaken til det synkende salget er nok sammensatt, tror Nordahl. Han trekker frem at vi nordmenn etter hvert har valgt vekk den tunge og mørke alkoholen, og slik sett sørget for at salget av hvitvin, musserende og sterkøl har skutt fart.

Dette har sammenheng, mener han, med at vi har endret kostvaner - vi spiser sunnere og lettere enn før, og der hører sterk alkohol og spesielt brennevin ikke med i bildet.

Lett og lyst

Så kommer altså været. Det norske klimaet er blitt stadig varmere helt siden 2000-tallet, og der fører drikkemønsteret etter: Når det blir varmt skal nordmenn ha lett og lyst i glassene sine.

- Det kan kanskje høres litt rart ut, men når vi ser salgsutviklingen for polet så samstemmer den godt med klimautviklingen, sier Nordahl som også trekker frem at det blir stadig flere kvinner som handler og bruker alkohol, og at de tradisjonelt velger vekk brennevin til fordel for vin.

- I tillegg vet vi jo at taxfree-salget tar en del av Vinmonopolets brennevinsomsetning, sier han.

Akevitten holder stand, år etter år, og i motsetning til alt annet brennevin foregår nesten 50 prosent av alt akevittsalg i løpet av året omsettes i november og desember. Storselgerne vodka og druebrennevin har begge flate kurver. Også whiskyen har falt fra et høyere nivå, men har stabilisert seg.

- Svaret på akevitten er selvsagt julen og de norske mattradisjonene, sier han. Nordmenn kan i dag velge mellom et vell av akevittsorter, de fleste er norske. I løpet av de senere årene har mange byer fått sin egen akevittsort, men salget av disse utgjør bare en marginal andel av den totale akevittomsetningen.

Også de som importerer alkohol til Norge merker nordmenns endrede drikkevaner. Disse leverer ikke bare til polet, men også til landets mange utsteder. Også der merkes nedgangen i salget av sterkere alkohol tydelig:

Trender

- Ute på byen er det ofte trender som gjelder og vi ser at dette selvfølgelig skifter - både fra år til år og sesong. Musserende er in, og når det gjelder brennevinskonsumet er det drinker som gjelder. Men vi ser at likør og konjakk til kaffen er mindre utbredt en bare for få år siden, forteller Ingunn Jordheim. Hun er generalsekretær i Vin- og brennevinsleverandørenes forening (VBF).

Utviklingen ser ut til å endre seg negativt for salget av brennevin, mener foreningen som er helt klar på at dette tilskyndes av de høye avgiftene Norge har valgt å legge på denne type varer:

- Selv om det totalt er en noe synkende trend år for år når det gjelder salget av brennevin til nordmenn, stjeler taxfree fra polet. Løypa til Sverige er også godt kjørt opp, svenskene og Systembolaget kan takke nordmenn for godt påfyll i statskassen, mener Jordheim.

Les også: