— Fantastisk nyhet, hvorfor har man ikke funnet ut dette før? Jeg tør vel ikke helt stole på det før det er endelig. Men dette er en flott sak for Hardanger fremover og utvikling av dette området. Bra både både for reiseliv og fruktgårdene, sier siderprodusent Børsheim på Hakastad som har en eplehage i ett av verdens mest naturskjønne områder. De amfiteater-lignende skråningen over Ulvik sentrum langt inne i Hardangerfjorden. Han lager blant annet en tørr, musserende siider.
Slik det har vært til nå, har det bare vært mulighet for besøkende til å smake lokal sider, ikke kjøpe med seg sterkere dråper.
Flere tidligere statsråder har brent for å få det til: Gårdssalg av egenprodusert alkohol over 4,7 prosentgrensen. Intern motstand i diverse regjeringer kombinert med frykt for EØS-brudd, har gjort at forsøkene har strandet. Men nå har et utvalg bestående av Norges beste ekspertise på området kommet med en overraskende vurdering. Professorene Finn Arnesen og Fredrik Sejersted på Senter for Europarett konkluderer med følgende:
"For alkoholholdige drikkevarer som ikke er omfattet av EØS-avtalen, kan norsk lovgiver etter vårt syn fritt innføre en utvidet adgang til nisjesalg også over 4,7 prosent alkohol. Det omfatter i praksis særlig eplebøndenes produksjon av sider (men ikke eplebrennevin), samt alle andre gjærede produkter, basert på frukt eller annet (med unntak av vin laget på druer). Det omfatter også mjød. Dette anser vi for å være en ganske klar konklusjon."
Dersom den utfordres i rettsapparatet, anser de det som overveiende sannsynlig at den vil stå seg EØS-rettslig.
Vinmonopolet
Ett av hovedargumentene mot salg av alkohol over 4,7 volumprosent, som er dagens grense for når Vinmonpolet må inn i bildet, har nettopp vært hensynet til det norske alkoholmonopolet.
Professorene Arnesen og Sejersted har en grundig vurdering av dette, og mener at en begrenset, nisjeaktig ordning med bare salg av egne produkter fra egne gårder som ledd i det generelle reiselivet i området vil gjøre det lettere å argumentere for at dette er et legitimt og regionalpolitisk virkemiddel. Men det er allikevel ikke helt uten risiko, mener de.
I august i år fulgte Aftenposten med Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug da hun besøkte flere eplebønder i Hardanger for å sette seg inn i disse problemstillingene. Der fikk hun høre bøndene beklage seg over at de måtte sende potensielle kunder på dør uten at de fikk lov til å kjøpe med seg de edle dråpene. Bare smake. Ikke kjøpe. Til tider kan det bli en pinlig stemning, fortalte Nils Lekve - en av de virkelig store siderprodusentene i Ulvik.
— Overraskende
- Er du overrasket over konklusjonen?
— Det som er overraskende er at ikke de mulighetene som ligger der, er utredet før. Også den tidligere regjeringen sa de var opptatt av det, men det ble i kke gjort nok for å finne ut av det, sier Listhaug.
- Hvordan kommer Regjeringen til å følge opp denne saken?
— Nå kommer vi til å jobbe oss igjennom rapporten og se på muligehtene, men vi må få tid på oss. Det er positivt at det nå gis muligheter.
- Hva er sannsynligheten for at at en slik ordning blir en realitet?
— Vi er positiv til å få til noe her, men vi må få tid til å se hvordan en slik ordning kan gjennomføres i praksis. Nå har vi gjort jobben med å gjennomgå regelverket. Det er forskjellen før og nå. Nå har vi noe håndtfast å jobbe ut fra.
- Ekspertutvalget har anbefalt innsnevrede ordninger med nisjesalg av bare egenproduserte varer i en distriktssammenheng. Er det der du også kommer til å være?
— Det er for tidlig å si. Vi vil se på ordninger hvor de som er innenfor næringen, får muligheter til å utvikle den videre med en god næringsutvikling for både gårdsbruk og distriktsnorge. Helse- og omsorgsdepartementet er hovedaktøren i denne saken, sier hun.
Trolig flertall
Et forslag fra Regjeringen til Stortinget om å åpne for nisjesalg av eplesider, vil trolig få flertall, med Sps og Venstres stemmer. Muligens Arbeiderpartiets også.
Asbjørn Børsheim i Ulvik forbereder seg på spennende tider:
- Regner du med at Regjeringen følger opp?
— Ja, selv om det har vært mange som har sagt mye tidligere . Men det har kanskje ikke vært sjekket grundig nok. Dette er viktig, ikke bare for fruktnæringen. Det kan bli ringvirkninger av dette. Og det er spennende at vi nå har fått regionale forskningsmidler hvor vi skal jobbe dypere med eplesorter og sider og gjærsopper. Konklusjonen fra utvalget passer som fot i hose for den videre prosessen rundt dette.
Vanligvis bringer de kalde, norske somrene bare frem nok sukker i eplene til å få en naturlig alkoholprosent på ca 5 volumprosent. Over fem må det tilsettes sukker:
— Jeg ønsker først og fremstå få frem eplesmaken gjennom å finne den balansen. Jeg vil være forsiktig med å produsere noe høyere enn 6 - 8 volumprosent, da kjenner man sukker og alkohol mer, mener han.
Les her: Se hvordan det gikk da Listhaug møtte eplebøndene i Hardanger.
geir.salvesen@aftenposten.no