Det blir en formidabel vekstnæring i det norske arbeidsmarkedet, spesielt etter at den tunge delen av eldrebølgen slår inn i 2020–2025. Det viser beregninger gjort ved Statistisk sentralbyrå som tyder på at jobbene innen helse— og omsorgssektorens kommer til å utgjøre over en tredjedel av alle sysselsatte i 2060. Folkemengden ligger an til å øke med 41,2 prosent fra 2010 til 2060
Årsverkene innen helse og omsorg vokser med 97, 2 prosent frem mot år 2060. Forsker Erling Holmøy utdyper:
— Økningen i antall eldre og en fortsatt bedring av kvaliteten på tjenestetilbudet vil bidra mye til at behovet for lønnet arbeidskraft innen denne vekstsektoren kan nå slike høyder. Hvis man sammenligner beregninger av etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester med fremskrivninger av tilbudet av arbeidskraft, kan sektorens andel av sysselsettingen passere en tredjedel i 2060. Så store endringer er det nesten ikke mulig å få realisert. Etter all sannsynlighet blir samfunnet tvunget til modifiseringer.
Holmøy har sammen med forskerne Julie Kjelvik og Birger Strøm i Statistisk Sentralbyrå vurdert sentrale faktorer som demografi, helsetilstanden blant eldre, familienes uformelle omsorg for slektninger og hvordan kravene til helse— og omsorgstjenestene utvikler seg.
Får mange flere over 80 år
— Etterspørselen etter arbeidskraft vil høyst sannsynlig øke kraftig utover på 2020-tallet fordi vi da får langt flere innbyggere som er over 80 år. Veksten blir særlig sterk innen pleie- og omsorgssektoren, sier Holmøy.
— Men hvor sterk blir veksten i sysselsettingsbehovet fremover?
— Utgangspunktet kan være at dagens bruk av helse- og omsorgstjenester på hvert alderstrinn og standarden på disse tjenestene viser en nullvekst fremover, mens familieomsorgen vokser i omtrent samme takt som den offentlige eldreomsorgen. Da vil bemanningsbehovet i hele helse- og omsorgssektoren i 2060 ligge på omtrent det dobbelte av dagens sysselsetting i denne sektoren. Ser man denne veksten opp mot fremskrivninger av samlet sysselsetting i den siste perspektivmeldingen, vil helse og omsorgssektoren legge beslag på 17 prosent, mot ca. 11 prosent i dag, sier Holmøy.
Økte krav følger økt velstand
SSB-forskeren tror den familiebaserte omsorgen bare vil vokse beskjedt, mens samfunnets krav til forbedrede tjenester fortsatt vil ligge høyt.
— Når vi blir stadig rikere, vil alle ha mer helse- og omsorgstjenester. Men tenk deg at hoveddelen av slike tjenester og pensjonsutgiftene fortsatt skal være finansiert over skatteseddelen. Det vil gi en formidabel økning i overføringer fra yrkesaktive til eldre. Det virker urealistisk å få demokratisk gjennomslagskraft for slike skatteøkninger, mener Holmøy.
- Men hva med bedre helse blant eldre?
— Det kan dempe veksten i bemanningsbehovet, men det er ikke opplagt at effekten blir stor. Noen av helseforbedringene er ikke gratis, men et resultat av økt ressursbruk og bedre helsetjenester. Og når folk lever lenger som gamle, vil omfanget av gruppen som uansett trenger en høy grad av omsorgstjenester også skyte i været, selv om de er sprekere enn de var tidligere. Spesielt en lavere dødelighet blant 70- og 80-åringene føre til at flere avslutter sitt liv som demente. Og denne gruppen krever en kostbar omsorg, sier Holmøy.