STAVANGER: Mandag begynte også Stavanger Aftenblad å ta betalt for stoff på nettet, ganske nøyaktig ett år etter Fædrelandsvennen

— For de trofaste abonnentene er dette en lettelse. De har finansiert det stoffet som andre har kunnet lese gratis, sier sjefredaktør Lars Helle til Fædrelandsvennen.

I tillegg til Aftenbladet, vil også Bergens Tidende og Aftenposten innføre digitale abonnement.

Har lært

DILEMMA: Stavanger Aftenblads sjefredaktør Lars Helle (t.v.) vil gjerne stanse nedgangen i avisens abonnementstall ved å ta betalt på nettet. Men samtidig vil han ikke miste lesere på nett. De kommende månedene vil vise om mediehuset lykkes. Her sammen med frontsjef Paul Svendsen. Til høyre redaktør Anja Fremo. Foto: Anders Minge

Da Fædrelandsvennen innførte sin betalingsløsning, ble det flere abonnenter. Samtidig gikk nettrafikken ned. Sammenlignet med samme tid i fjor, har antall unike brukere gått ned med 22 prosent og antall sidevisninger gått ned med 15 prosent.— Fædrelandsvennen mål var å stanse et opplagsfall. Vårt mål er det samme, men vi vil også unngå nedgang i trafikken på nett, sier Lars Helle, sjefredaktør i Stavanger Aftenblad

— Er dere skremt over at Fædrelandsvennen opplevde nedgang?

— Ja, og jeg tror mange her er glade for at vi prøver et annet prinsipp for hva som skal være åpent og lukket, sier Helle.

Ifølge Helle vil flere saker være åpne, det vil si gratis. Men de vil prøve å finne ut hvilke saker som fører til at folk vil tegne abonnement og ta betalt for disse.

Nye vaner

Lars Helle har sett noen av e-postene som kom til Fædrelandsvennen etter at mediehuset innførte sitt nye digitale abonnement. Lesere klagde på at de måtte betale for det som før var gratis.

To timer etter at Stavanger Aftenblads omlegging, var det foreløpig få negative reaksjoner. Nettsjef Janne Hagen kunne til og med registrere at leserne forsvarte betalingsløsningen. Ut over dagen ble kritikken langt krassere, og flere tok et slags farvel med Aftenbladets nettavis etter innføring av betalingsmodellen.

— Vi har fått tilbakemeldinger på Facebook om at det er bra at vi gjør dette. Leserne setter pris på at nettavisen blir bedre og at det blir mer stoff, sier Anette Ronæss, prosjektleder og direktør for lesermarked i Stavanger Aftenblad.

Lars Helle tror holdningene til å ta betalt på nett har forandret seg siden Fædrelandsvennen innførte sin modell.

— Jeg tror det har skjedd en mentalitetsendring det siste året. Det er ikke bare Fædrelandsvennen og vi som gjør denne omleggingen. Også de som sa at de ikke skulle ta betalt, gjør det. Slik som VG.

Stiger

Til tross for at Fædrelandsvennen mistet trafikk på nettsiden, har lesningen digitalt økt de siste månedene. Spesielt på nettbrett og mobil.

Tallene viser også at selv om det er færre besøkende, så leser de som er innom flere saker.

— Vi vet også at det er våre abonnenter som bruker oss desidert mest. Dette er leserne med en tilknytning til Fædrelandsvennen og derfor også til landsdelen. Det er de samme leserne vi alltid har levd av, og fortsatt skal engasjere, sier Christian Stavik, nyhetsredaktør i Fædrelandsvennen.

— Tror du Aftenbladet vil lykkes i å få flere abonnenter og holde opp trafikken på nett?

— Det er jeg spent på, men jeg blir glad hvis de lykkes.

Andre saker

Lars Helle tror omleggingen i norske aviser også vil forandre innholdet. Han tror det vil føre til flere dyptpløyende saker med lokal forankring.

Samt en del overraskelser

— På Bergen Tidenes nettavis i påsken, var det en sak om bybrannen som gav mest trafikk. Det viser at det er enorm interesse for historiske saker, og det viser også at det er fryktelig vanskelig å si hva som treffer.