— For majoriteten av leserne, de som bor i landsdelen – altså her – og bruker Fædrelandsvennen mye, er det en god løsning. I tillegg bæres modellen av et etablert lesemønster som eksisterer nå. En god "her og nå"-løsning, forklarer Barland.

Han tror imidlertid ikke at lesere litt ute i periferien synes løsningen er optimal.

— Det er nettbrukere som ikke er abonnenter, og som er innom hjemmesiden bare nå og da. De kan fort la seg irritere over hvor mye stoff de ikke får tilgang til, sier Barland.

Han tror at Fædrelandsvennens modell må videreutvikles når en ny generasjon lesere vokser fram.

Jens Barland. Foto: FRANCESCO,SAGGIO* Oslo-Norway

— På litt sikt vil lesemønsteret endres, og det betyr at også modellen må endres, sier Barland, som er førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik.

Til tross for at stadig færre leser nyheter på papir, tror han paradoksalt nok at økt digitalisering vil bidra til å utvikle også papirproduktene de neste årene.

— Aviser og papirprodukter blir billigere å produsere. Tenk bare på hvor mange færre folk som trenges for å lage avis i dag sammenliknet med for bare få år siden, sier Barland.

Han tror mer volum i fremtiden vil gå med til "spissede" aviser:

— Vi vil oppleve at flere produkter blir tilpasset for bestemte situasjoner og grupper. Et ekstremt eksempel i dag er Aftenposten Junior, en egen avis for barn. Den allmenne papiravisen som skal dekke alt og alle, vil nok fortsette nedover.

— Hva kan leserne forvente seg de nærmeste årene?

— Det er vanskelig å spå så langt fram i tid, for utviklingen går veldig fort. Men jeg tror at digitale produkter vil stå mer selvstendig i forhold til papiret enn de gjør i dag. Papiravisen er tross alt fortsatt betydningsfull for de aller fleste.