— Vi har solgt flere spareavtaler i fond første halvår i år enn vi gjorde i hele 2014, sier regionbanksjef Helge Hammersbøen i DnB.
En gjennomgang av rentebetingelsene for ordinære sparekontoer i sørlandsbankene viser at ingen av dem gir realavkastning, det vil si positiv avkastning når inflasjon og skatt er trukket fra.
Minst 2,47 prosent
Inflasjonen ble i juli målt til 1,8 prosent (SSB, red.anm.). Kombinert med skattetrekket på 27 prosent av renteinntekter må man ha en innskuddsrente på minst 2,47 prosent for at sparepengene skal beholde verdien sin.
Betaler du formuesskatt, må renten passere 3,32 prosent.
— Mange av kundene har fått med seg dette, og det er også noe vi tar opp med kundene når de ønsker å plassere penger, forteller leder for sparing og plassering i Spareskillingsbanken, Svein Rune Aas, som også merker sparekunders ønsker om høyere avkastning.
— Vi opplever en merkbar økning i etterspørsel etter fond, sier han.
Aksjefallet skremmer ikke kundene
Den siste ukas fall i aksjemarkedene verden over har heller ikke ført til noe rush av kunder som vil selge seg ut.
— Vi har hatt noen telefoner den siste uka, men stort sitter sparekundene rolig gjennom stormen. Vi merker at folk er blitt mer opplyste på området enn de var for bare 10- 15 år siden, forteller Aas.
Økonomiekspert og redaktør i Smarte Penger, Geir Ormseth, maner også til ro:Ikke baser din langsiktige sparing på krigsoverskrifter i næringslivspressen. Svingningene vi opplever om dagen er grunnen til at du får ekstra betalt for å sitte i aksjefond. Og skal du opprettholde kjøpekraften til sparepengene dine, må du over i aksjefond, sier han.
Aksjefond og sparekonto
Til dem som er nervøse for å ta på seg risiko, anbefaler han å sette noe av pengene i aksjefond, og la det resterende stå på en innskuddskonto.
— Da får du høyere forventet avkastning enn innskuddsrentene til en lavere risiko enn aksjefond. Det er også en bedre og billigere løsning enn det banken gjerne selger inn, nemlig rentefond eller kombinasjonsfond (et fond som investerer i både renter og aksjer, red.anm.), mener Ormseth.
Han oppfordrer potensielle fondskunder til å sjekke uavhengige rangeringer på nett samt fokusere på kostnader før man kjøper fond.
— Kostnader bør vektlegges ekstra nå, for avkastningen i aksjemarkedet følger som regel rentenivået, og er også lavere enn før. Har man et fond med to prosent årlig forvaltningskostnad, spiser det mye av avkastningen, sier Ormseth.
- Ligger nederst i skuffen
Han mener derfor minst halvparten av fondsinnskuddet bør stå i såkalte indeksfond, et fond som følger en indeks slavisk og ikke har en forvalter som plukker aksjer.
— Indeksfondet ligger helt nederst i skuffen til banken fordi fortjenesten ved å selge dem er svært lav for banken, men desto høyere for kunden, sier Ormseth.
- Påvirkes ikke av provisjoner
— Det stemmer at banken tjener noe mer på aktive fond enn indeksfond, men ingen av rådgiverne i banken har føringer på, eller tjener mer på å selge det ene fremfor det andre. Når vi setter opp et forslag til en fondsportefølje for kunden, er det gjerne et indeksfond med på listen, sier Aas.
— Så kommer det mye an på hvilken tidsperiode man ser på. Fra 2000 til 2007 tjente man mye mer på aktive fond enn på indeksfond. Etter finanskrisen har det vært motsatt. Uansett er det kunden som tar det endelige valget hos oss, og vi viser alltid alle kostnader kunden må betale, sier plasseringssjefen og får følge av konkurrenten.
— Størrelsen på provisjoner på fond påvirker ikke anbefaling av fond. Vi kan ikke styre rådgivningen etter hva som tjener banken. Kundens ønsker og behov har førsteprioritet hos oss, sier Hammersbøen.
- Må være bevisst risikoen
— Sparing i aksjefond kan gi høyere avkastning enn banksparing, men til høyere risiko. Derfor tar vi alltid utgangspunkt i kundens økonomiske situasjon og hvilken risiko han eller hun er villig til å ta på seg, før vi kommer med våre råd, sier regionbanksjef i DnB, Helge Hammersbøen.
Han mener siste dagers aksjefall viser mer enn noen gang at det er viktig å ta utgangspunkt i tidshorisonten.
— Selv om aksjemarkedet går ned, kommer det tilbake gang på gang. Det har historien vist, og da gjelder det å være langsiktig, sier Hammersbøen.
- Rull pengene inn månedlig
Plasseringssjef Svein Rune Aas i Spareskillingsbanken mener korreksjonen er et godt argument for spareavtaler i fond.— Ikke ta all risiko på en gang. Rull pengene inn månedlig og ta risiko underveis. Med disiplin på sparingen vil du ha kjøpt fondsandeler til lav pris når markedet snur opp igjen, sier Aas.
— Aksjemarkedet er på mange måter som bingo, og det å time markedet er nesten umulig, sier redaktør i Smarte Penger, Geir Ormseth.
Han anbefaler også spareavtaler for å redusere risikoen, og mener børskrakket viser hvor viktig det er med globale fond.
- Peker nese når markedet faller fem prosent
— Børsene i Kina og Norge svinger mye, men sparer du i flere regioner, altså globalt, begrenser du fallet, sier han og avslutter:
— Det er alltid noen som vil peke nese når aksjemarkedet faller fem prosent, men det er de samme som sitter musestille når børsen har steget 50 prosent.
- Må ta risiko for å få noe igjen
— Det er dessverre sånn i verden at for å få noe avkastning må man ta risiko, sier direktør i Verdipapirfondenes Forening (VFF), Bernt Zakariassen.
Han mener banksparing, uavhengig av rentenivå, ikke lønner seg.
— På lang sikt er banksparing aldri forventningsmessig lønnsom. For å beholde kjøpekraften og oppnå realavkastning må man derfor over i aksje- eller kombinasjonsfond, mener Zakariassen.
- Ikke la deg psyke ut
Med fallende aksjemarkeder har fondsdirektøren følgende råd å komme med til nervøse sparekunder:
— Hold deg i ro og tenk på noe annet. Ikke la deg psyke ut, for kursfall fra tid til annen er rett og slett en forutsetning for at vi kan forvente å få ekstra betalt for å eie aksjefondsandeler over tid.
- Godt nytt for eksportregionen Sørlandet
Bare én av tre har BSU-konto