- Det statlige eierskapet i Norge er oppsiktsvekkende vellykket

Les også:

• Tillitsvalgte frykter for jobbene sine

Norske bedrifter med staten som medeier gjør det mye bedre på børsen enn lignende selskaper i Europa. Det skyldes mer enn sterk norsk økonomi.

— Når jeg møter tyskere, briter og amerikanere har de problemer med å forstå det store statlige eierskapet i Norge. De har nok spesielt problemer med å forstå at staten ikke er mer styrende og aktivistisk.

Harald Norvik har lang fartstid i norsk statseid næringsliv, blant annet som toppsjef i Statoil og styreleder i Telenor. Nå har han skrevet boken Staten som kapitalis t sammen med tidligere Hydro-sjef Egil Myklebust og historieprofessor Einar Lie. Pax forlag utgir den i disse dager.

Utgangspunktet for boken er at den statlige eierandelen i norsk næringsliv er større enn i andre land og at statsselskapene er svært store i forhold til resten av økonomien.

— Det statlige eierskapet i Norge er oppsiktsvekkende vellykket, er Norviks korte oppsummering. Les også:

5 av 6 knuser børsen

I alle fall er eierskapet vellykket målt ved statsselskapenes kursutvikling på Oslo Børs: Statoil, Hydro, Yara, Telenor, DNB og Kongsberg-gruppen. Sammenlignet med europeiske selskaper i samme bransje har fem av de seks norske gjort det mye bedre de siste ti årene (se grafikk).

Noen av årsakene til dette ligger helt sikkert utenfor selskapenes gode og dårlige beslutninger. Særlig har den gode utviklingen i norsk økonomi gitt noen av de norske selskapene store fordeler. I tillegg er det vanskelig å finne et sammenligningsgrunnlag som er helt likt.

Historiske tilfeldigheter

For å forstå det store statlige eierskapet er det nødvendig å kjenne landets moderne historie. Med ett unntak er det statlige eierskapet ikke et resultat av bevisste vedtak i Stortinget.

— Det er en sum av ulike tilfeldigheter som gjør at staten eier så mye. Det er arven fra tyskerne etter krigen og de historiske restene fra telemonopolet, kraftutbyggingen, forsvarsindustrien og bankkrisen på 1990-tallet, sier Norvik

Statoli er den eneste bedriften som er resultatet av en bevisst handling. Det har vokst til å bli Nordens størst selskap.

— Et enstemmig storting bestemte at et slikt selskap skulle Norge ha. Staten har vært et stabilt element på eiersiden, sier Norvik.

Bør ikke mene noe om drift

Norvik mener statens eierskap er "oppsiktsvekkende vellykket" fordi staten:

• har valgt å få inn private eiere og bruke børsen

• skiller mellom rollen som eier og regulerende myndighet

• styrer som andre eiere gjennom styret

• følger reglene for god styring av selskaper

• likebehandler de andre aksjonærene

— Er staten en behagelig eier som sjefene liker fordi de får jobbe i fred? - Staten må ha et aktivt forhold til sitt eierskap og til å følge bedriftene, men må være en passiv eier i den forstand at den ikke skal ha meninger om forretningsdriften. Men staten bør være tydelig i sine forventninger og krav, både til resultater og til opptreden, sier Norvik.

- Det er styret og ledelsen som driver selskapet. Dette gjelder uavhengig av eierskap, og det er slik i alle store selskaper i Norge og utlandet, sier han.

Staten trenger ikke pengene

I boken uttrykker forfattere et pragmatisk syn på det statlige eierskapet. Derfor ser de ikke ytterligere nedsalg i statsbedriftene som noe mål i seg selv.

— Det er ikke viktig for staten, og det er ikke viktig for bedriftene. Staten trenger ikke pengene, og bedriftene har utviklet seg meget godt med staten som stor eier. Mye ville blitt solgt til utlandet fordi det ikke er løftekraft i det norske eiermiljøet. Norsk kapital bør heller investeres i andre norske bedrifter, sier han.

Nedsalg med formål

Derimot kan salg av statlige eierandeler være bra som en del av oppkjøp og fusjoner.

— Staten bør sørge for å ha fullmakter og beredskap til å selge seg ned hvis dette inngår i endringer som styrker bedriften. Da kan man også vurdere å selge seg ned under en tredjedel. Alt avhenger av hva som tjener bedriften best, sier han.

Å eie minst en tredjedel er ofte nødvendig for å hindre at hovedkontoret flytter ut. Norsk hovedkontor anser forfatterne som viktig gjennom at gode, internasjonale, kompetansetunge bedrifter kan styres og utvikles fra Norge.Men hele forutsetningen for å ha norsk hovedkontor er at kompetansen innen drift, teknologi, ledelse og strategi er tilstrekkelig sterk.

— Uten norsk kompetanse blir hovedkontoret bare et tomt skall. Norge må fortjene at selskapets hovedkontor ligger her, sier han.

Les også:

• Tillitsvalgte frykter for jobbene sine

Mitsubishi vil kjøpe Cermaq

Les om Regjeringens eierskapspolitikk her.