Les kronikken:

— Også milliardærer har krav på rettferdighet.

Lett humoristisk kommenterer professor Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole (NHH) beregninger han har gjort av formuesskatten i 2012 til noen av Norges rikeste. Han har gjort dette sammen med kollegene Terje Rein Hansen og Guttorm Schjelderup ved Norsk Senter for Skatteforskning ved NHH.

Se tallene for de 12 milliardærene nederst i saken.

Tallene viser at formuesskatten i prosent av faktisk formue varierer voldsomt mellom milliardærene.

Les også:

De tre professorene har brukt Kapitals liste over Norges rikeste i 2012 som anslag for den faktiske verdien av formuen til tolv kjente milliardærer. Deretter har de tatt formuesskatten de faktisk betalte og regnet den i prosent av den anslåtte faktiske formuen:

  • Industrieier og fisker Kjell Inge Røkke topper skattelisten med en skattesats på 0,8 prosent av faktisk formue, slik dette er anslått av Kapital.

  • Hotelleier Petter Stordalen har den laveste med bare 0,01 prosent formuesskatt.

  • Av de andre ti ligger investorene Øystein Stray Spetalen og Bjørn Rune Gjelsten lavt nede hos Stordalen. Johan H. Andresen og Trond Mohn ligger høyt oppe under Røkke.

Nesten hele skatten

Tallene viser ellers at den faktiske skatten på formuen lå langt under 1,1 prosent som var satsen i 2012-reglene:

  • Den faktiske formuesskatten for de 12 milliardærene var i gjennomsnitt 0,35 prosent.

  • Variasjonen mellom de tolv er svært stor. Røkkes beregnede sats var 75 ganger høyere enn Stordalens sats.

  • De tolv milliardærene betalte nesten ikke annen skatt. Formuesskatten stod i gjennomsnitt for 70 prosent av den samlede skatten de betalte.

Les også:

Grunnen til lav skatt

Møen peker på reglene for verdsettelse når han skal forklare at formuesskatten blir så lav i praksis.

— For eksempel blir eiendom i skattereglene verdsatt mye lavere enn bankinnskudd og børsnoterte aksjer, sier han.

Ved å plassere formuen over i eiendom kan milliardærene dermed krympe formuesskatten. Hvis de samtidig lånefinansierer eiendomskjøpene kan de krympe skatten ytterligere. Gjeld blir nemlig trukket fra med full verdi.

— Gjeldsfinansierte eiendomskjøp kan dermed isolert sett ha negativ skatteprosent. Det betyr at skatten går ned ved å flytte pengene over i eiendom og ta opp lån samtidig, sier Møen.

Vil ha en annen debatt

Møen og hans to kolleger ved NHH vil beholde formuesskatten fordi den sikrer at de rikeste i alle fall betaler noe skatt.

Les også:

— Uten formuesskatten ville mange av de rikeste nesten ikke betalt skatt. Det ville blitt oppfattet som urettferdig, svekket tilliten til skattesystemet og underminert skattemoralen, sier han.

Likevel vil han ha en annen debatt.

— Debatten bør dreie seg om hvordan vi kan forbedre formuesskatten, ikke om å være for eller mot hele skatten. Det finnes gode argumenter for å beskatte formue, men det finnes ikke gode argumenter for at noen skal ha 75 ganger så høy skattesats som andre, sier han.

Endrer skatten

Hvis små næringsdrivende får problemer med formuesskatten, foreslår de tre professorene ved NHH å øke bunnfradraget med noen titalls millioner kroner. Antallet som betaler skatten vil da falle dramatisk.

— Samtidig bør reglene for verdsettelse enders slik skattegrunnlaget kommer mye nærmere faktisk verdi og slik at personer blir skattlagt mest mulig likt, sier han.

Les også:

— Hva med skatten på overskuddet i bedriftene milliardærene eier?

— Skatten på overskudd er 27 prosent. I realiteten er den faktiske skattesatsen vesentlig lavere på grunn av tilpasningsmuligheter. Det er uansett langt lavere enn en gjennomsnittlig skatt på 40 prosent for høyt lønnede, sier han.

Heller ikke utbytteskatten er tatt med, men Møen mener mange slipper denne.

— Før skattereformen i 2006 var det lov å ta skattefrie utbytter som de kunne sette inn igjen i selskapene som lån eller egenkapital. De kan nå ta ut penger skattefritt gjennom at selskapet tilbakebetaler lån eller ved å nedskrive egenkapitalen. Utbytte kan de unngå, sier han.

Se hvor mye landets mest formuende betaler i formuesskatt her.