Julehandel i London blir ikke like moro i år. Alt er blitt mye dyrere for oss nordmenn fordi kursen på den norske kronen har falt så kraftig.

Både pundet og euroen er blitt åtte prosent dyrere på to små måneder. Det er sjelden kost på så kort tid.

Torsdag er det rentemøte i Norges Bank. Hvis banken skulle sette ned renten, slik en del analytikere tror, vil det være et håndfast bevist på at sentralbanken mener at fallet i kronekursen ennå ikke er stort nok. Vi kan snart måtte betale over ni kroner for en euro.

Vi kan snart måtte betale over ni kroner for en euro.

Kjøpekraften som fordunster

Virkningen for nordmenn flest er omtrent som et kutt i lønningene. Vi får mindre for pengene i utlandet, og utenlandske varer vil bli dyrere i Norge.

Vanligvis ville konklusjonen være enkel: Dette er dårlige nyheter for folk flest. Men denne gangen er det snarere omvendt.

Valutakursen er en støtpute når mye annet går galt. Alternativet nå ville antagelig være markert høyere arbeidsledighet.

Les også:

Oljen er ikke lenger hva den var

Uken startet med at oljeprisen falt videre, til under 68 dollar fatet . Det er førti prosent lavere enn prisen i sommer. Og dette skjer på et tidspunkt da den viktigste motoren i norsk økonomi – stadig økende oljeinvesteringer – allerede har begynt å harke.

Denne gangen er det grunn til at å tro at oljeprisen vil holde seg på dagens nivå eller lavere i flere år fremover.

Oljemarkedet er i ferd med å bli snudd på hodet. USA har funnet en ny oljekilde – skiferolje – som gjør at den amerikanske oljeproduksjonen nærmest har eksplodert. Samtidig avtar oljetørsten til verdens største kunde, Kina, som følge av lavere økonomisk vekst.

På toppen av alt har Saudi-Arabia bestemt seg for å utfordre amerikanerne.

Saudi-Arabia produserer nå for fullt i et forsøk på presse prisen så langt ned at mange amerikanske oljeprodusenter – som har høyere kostnader – blir utkonkurrert.

Pessimismen brer seg. Mandag spådde den amerikanske investeringsbanken Morgan Stanley, at oljeprisen kan falle til 43 dollar fatet i løpet av året.

Landet med oljelønninger til alle

– Vi kan få oppleve andre tider i norsk økonomi enn det vi har vendt oss til. Dette har ikke sunket helt inn hos alle ennå, sa finansminister Siv Jensen på et seminar i Finansdepartementet mandag.

Nordmenn har de siste 15 årene vært lønnsvinnerne i Europa. Lønnsnivået ligger tyve prosent høyere enn i Sverige.

Vi hadde råd til det – så lenge oljeprisen steg og flere og flere bedrifter kunne levere varer og tjenester til oljevirksomheten.

Men det betydde også at vi nordmenn levde stadig farligere. En så langvarig og sterk økning i eksportprisene er uvanlig, og vil vanligvis til slutt bli helt eller delvis reversert.

– Vi er blitt rikere enn andre fordi vi har fått bedre betalt, sa Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork på det samme seminaret .

Norsk arbeidskraft må bli billigere

Nå kommer behovet for omstillinger raskere enn mange hadde forestilt seg. Andre næringer må vokse og lykkes i konkurranse med land med langt lavere lønnsnivå.

– Det er ikke nok at vi blir smartere. Lønninger og kostnader må ned, sa Mork.

Mork er blant pessimistene som tror lønnskutt blir nødvendig. Det vil det i så fall neppe være mulig å få aksept for uten å gå veien om en markert økning i arbeidsledigheten.

Heldigvis er det kanskje ikke nødvendig. Lønnsnivået i Norge – sammenlignet med konkurrerende bedrifter i andre land – kan forbedres gjennom en markert svakere valutakurs. Og det kan skje uten forhandlinger og streik.

Lederen for teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene og tidligere forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, Ådne Cappelen, var enig i at vi trenger lavere kostnadsnivå. Bare slik kan vi få bedrifter som satser – og lykkes – utenom oljesektoren. Det er heller ikke rom for stadig flere varehus og kaffebarer.

Men vi kan unngå en krise, ifølge Cappelen. En av de viktigste grunnene han peker på, er nettopp en fleksibel valutakurs.

Mange må kanskje finne seg nye jobber i årene fremover. Men vi kan unngå høy arbeidsledighet fordi en fallende krone øker konkurranseevnen overfor utlandet. Da får vi tåle at vi samtidig får mindre kjøpekraft.

Derfor skal juleshopperne i London – og de som dropper vinterferien til Kanariøyene – ikke miste humøret.