Hvis vedtaket blir stående får hver leilighet økt sin del av fellesgjelden med en halv million kroner. De månedlige utgiftene stiger med 1960 kroner for de største leilighetene og rundt 1500 for de mindre.

Ikke råd

— Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ikke råd til dette. Vi bor ikke på Øvre Slettheia fordi vi har så mange penger, sier Alicia Paredes Rekevik.

31. desember mister jeg jobben min. Da får jeg enda mindre penger

Hun og søsteren Patricia Paredes er blant flere beboere i Slettheitoppen Borettslag som er sterkt imot den store fasadeendringen borettslaget har vedtatt. Utbyggingen vil belaste hver av dem med 1960 kroner i måneden ekstra i forhold til dagens husleie.

— 31. desember mister jeg jobben min. Da får jeg enda mindre penger, sier Alicia, som er et av ofrene for nedgangen i oljebransjen på Sørlandet. Hun jobber i Aker-selskapet Frontica og forsørger tre ungdommer. Flere andre i blokkene er arbeidsledige eller har kun én inntekt å forsørge familien på, ifølge dem vi har snakket med.

Tre årsmøter

Slettheitoppen Borettslag består av fem blokker med til sammen 200 leiligheter øverst på Slettheia i Kristiansand. Borettslaget har i en tid vurdert oppgradering av blokkene. Investeringen vil først og fremst bestå av at de gamle balkongene skal erstattes av nye. De skal fundamenteres i bakken og legges utenpå blokkene. Hver av de 200 leilighetene får med det en 20 kvadratmeter stor balkong som skal innglasses. I tillegg skal vinduer byttes og inngangspartier fornyes.

Det fantes også flere alternativer med nødvendig vedlikehold, som uansett må tas.

Fædrelandsvennen har vært i kontakt med styreleder Laila Bakkevoll og styremedlem Ferida Johnsen i Slettheitoppen Borettslag. De ønsker ikke å la seg intervjue, men har følgende uttalelse:

— Vi i styret forholder oss til vedtaket som er fattet på ekstra generalforsamling i forbindelse med nødvendig vedlikehold av blokkene.

To ekstraordinære møter

Saken har vært til behandling i to ekstraordinære generalforsamlinger i år. For å iverksette en så stor investering må man ha to tredjedels flertall.

I juni forkastet årsmøtet utbyggingen med et flertall imot, 55 mot 52 stemmer. Styret kalte inn til nytt møte 25. november, og fikk stort nok flertall til å gå i gang. 80 stemte for, 39 imot.

Nå har imidlertid flere beboere samlet inn underskrifter i håp om å få i stand nok et ekstraordinært møte. De mener vedtaket kan stoppes med henvisning til at det ikke er forsvarlig drift.

Hvem er det som vil betale mer enn to millioner kroner for en leilighet her

Møtet skal avholdes onsdag 16. desember.

— Vi må få stoppet det, sier søstrene og flere andre beboere Fædrelandsvennen har vært i kontakt med.

Mange utenlandske

I blokka der Alicia Paredes Rekevik bor omsettes leiligheter med tre soverom, slik hun har, for cirka halvannen million kroner. En leilighet som er for salg der nå koster 1,6 millioner kroner, inkludert fellesgjeld. Om gjelda stiger med en halv million kroner vil dermed prisen øke til 2,1 millioner kroner, hvis man økonomisk skal forsvare investeringen.

— Hvem er det som vil betale mer enn to millioner kroner for en leilighet her? spør Alicia. Hun viser frem et bad med lekkasje og heisen i oppgangen.

Alicia Paredes Rekevik Foto: Reidar Kollstad

— Det er nok av andre ting vi trenger å bruke penger på, sier hun.

Beboerne peker på at mange av de som eier andelsleilighet i blokkene er utenlandske, og ikke skjønner hva som foregår.

— Flere kommer ikke på møtene fordi de ikke behersker norsk. De tør ikke snakke og forstår ikke helt hva som blir sagt og hva som skjer, sier Patricia Paredes som selv kom til Norge fra Chile i 1987. ## - Kan virke brutalt

— Det kan virke brutalt, men virkeligheten er slik at man risikerer at det blir så dyrt at man ikke har råd til å bo der.

Advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund sier at det ikke finnes grenser for hvor store utgifter er flertall kan pålegge et mindretall.

Man risikerer at det blir så dyrt at man ikke har råd til å bo der.

— Det er helt kurant å få bygd balkonger. Slik er det når man eier sammen med andre mennesker, sier Anders Leisner. Han sier at det kan virke brutalt å gå inn for en så stor ekstrakostnad, men peker på at det samtidig øker verdien og at en del av beløpet kan være til vedlikehold som uansett er er nødvendig.

— Hvis de får to tredjedels flertall, så viser det jo at de aller fleste vil ha det slik, sier han.

En offentlig utredning om eierseksjonsloven for kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at det maksimale man kan øke med i et år er halvparten av folketrygdens grunnbeløp. Det vil si 44.000 kroner i året.

Flere kan få bostøtte

Forbrukerrådet mener generalforsamlingen bør høre på argumenter fra de som sier de ikke har råd til høyere husleie.

— Vi håper generalforsamlingen hører på slike argumenter, sier fagdirektør Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet. Han sier flertallsvedtak må følges, selv om det kan bli tøft for en del av beboerne.

Denne blokka på Slettheia kan få nye søyler med balkonger under en omfattende restaurering av fasaden. Foto: Reidar Kollstad

— Flere bør sjekke ut om de har muligheter til å få bostøtte. Det er en ordning som er underutnyttet. Undersøkelser tyder på at mange tusen personer i Norge har krav på bostøtte uten at de har søkt, sier Bartholdsen.