Skoleklokka på Øvre Slettheia skole ringer ut, og et par minutter senere kommer fjerdeklassingen Sali inn døra.
— Det er kjempegreit med kort skolevei, sier Sali (10).
Både hun og lillesøster Hadil (6 1/2) trives på skolen og med vennene i området.
Mange venninner
— Vi pleier ofte å sykle eller runse utenfor, men nå er det mange som heller vil være med inn for å se på Bilal, sier Hadil, og viser stolt fram den seks uker gamle lillebroren.
— De har venninner med seg hele tiden, det er koselig, smiler den nybakte trebarnsmora, Ghada Dia (33).
Familien fra Libanon har bodd i blokka på Slettheia siden 2005 og trives godt. Barna har et stort nettverk, men det er litt annerledes for de voksne.
— Vi hilser på naboene, men kjenner dem ikke spesielt godt, sier Ghada.
— Nordmenn er veldig hyggelig og hjelpsomme, men selv om man prater en del med dem, er det likevel vanskelige å komme inn på nordmenn. Kanskje dere er litt reserverte, sier Jaafar Dia spørrende.
Savner kontakt med nordmenn
— I Libanon er folk veldig inkluderende og strømmer til hvis det ser ut som noen har behov for hjelp. I Norge er folk høflige og hjelper hvis man ber om det, men de kommer ikke på eget initiativ. Det er en forskjell jeg har merket meg, forklarer han.
I Libanon er det også normal høflighet å ta med naboen i bilen hvis man skal samme vei.
— Det gjør ikke alle her, sier Jaafar, og forteller at han rett og slett savner litt mer kontakt med nordmenn.
66-åringen er pensjonist og har bodd i Norge side 1998. Kona kom hit i 2003 og har permisjon fra jobben på Hamresanden Resort. Bortsetter fra kulturforskjellene, som innimellom oppleves litt underlige, stortrives de i Norge og i blokka.
— Åja, og vi er glad for at barna har mange venner, avslutter ekteparet.