Fasadeplatene og vinduene er skiftet ut, og alle balkongene er nye og glasset inne. Foto: Kari Byklum
<b>- Tidligere satt jeg nesten aldri på balkongen, for det blåser alltid her oppe. Men nå tror jeg at jeg kommer til å bruke den mye, og det gleder jeg meg til, sier Lisbeth Lunden, som bor i åttende etasje i den øverste blokka i Kobberveien.</b> Foto: Kari Byklum
<b>- Tidligere satt jeg nesten aldri på balkongen, for det blåser alltid her oppe. Men nå tror jeg at jeg kommer til å bruke den mye, og det gleder jeg meg til, sier Lisbeth Lunden, som bor i åttende etasje i den øverste blokka i Kobberveien.</b> Foto: Kari Byklum
<b>Balkongene er betraktelig større enn tidligere, og glassene kan trekkes helt igjen eller åpnes opp, alt etter behov.</b> Foto: Kari Byklum

— Jeg har aldri sittet på verandaen i april før, det er ny og fantastisk opplevelse, sier Lisbeth Lunden.

Høyblokka i Kobberveien mellom Grim og Tinnheia er med i et pilotprosjekt i Fremtidens byer, hvor staten og 13 byer samarbeider om å sette fokus på miljøet i forbindelse med nybygg og rehabilitering av eldre bygg.

<b>- Tidligere satt jeg nesten aldri på balkongen, for det blåser alltid her oppe. Men nå tror jeg at jeg kommer til å bruke den mye, og det gleder jeg meg til, sier Lisbeth Lunden, som bor i åttende etasje i den øverste blokka i Kobberveien.</b> Foto: Kari Byklum

Tidligere slet beboerne med å holde varmen i den trekkfulle blokka, og balkongene var ubrukelige store deler av året. Nå har de fått en god og varm leilighet og en uteplass de kan bruke fra tidlig vår til sene høsten.

— Vinden er som regel så kraftig her oppe i høyden, så selv om sola har varmet godt midt på sommeren, har det ofte vært for surt til å sitte ut. Men nå har jeg jo fått ei ekstra stue, sier hun tilfreds.

Har du et spesielt rom du vil vise frem? Tips oss!

Omfattende rehabilitering

Lunden er styremedlem i Stjernehus borettslag og har sittet i byggekomiteen som har lagt til rette for rehabiliteringen.

For en drøy måned siden ble ferdigstillelsen av rehabiliteringen feiret med pomp og prakt. Lunden har fått noen ukers erfaring i «ny» leilighet, og er fornøyd. Akkurat slik teknisk sjef i Sørlandet Boligbyggelag, Odd Helge Moen, hadde forventet.

I dag er han på etterbefaring og kan konstaterer at prosjektet har vært vellykket.

<b>Balkongene er betraktelig større enn tidligere, og glassene kan trekkes helt igjen eller åpnes opp, alt etter behov.</b> Foto: Kari Byklum

— Det har gått fra å være det kaldeste borettslaget, til å bli det varmeste. Prosjektet i Kobberveien har vært veldig omfattende, og for oss som jobber for at beboerne i borettslagene våre skal ha det best mulig, er det flott å høre at de er fornøyd, sier Odd Helge Moen.Balkongene som har blitt innglasset er det mest synlige. Da blokken ble bygget, ble betonggulvet til verandaene bygget som en forlengelse av innegulvet. Dermed oppsto det kuldebroer, som igjen gjorde at innegulvet var kontant trekkfullt.

— De gamle balkongene ble skåret rett av og det ble satt opp nye, større som er festet til veggen, men som samtidig bæres av søyler som står i betongfundamenter i bakken, sier Moen.

Miljøvennlig prosjekt

Utover å bytte balkonger, er blokka rehabilitert til det som heter lavenergibygg klasse 1. Den elleve etasjer høye blokka er etterisolert, den har fått nye fasadeplater og det byttet både dører og vinduer.

Det ble faktisk ikke så mye dyrere å rehabilitere grundig, i forhold til å vedlikeholde klattvis.

Oljefyren er utfaset og det er installert et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. 80 prosent av varmen fra luften som slippes ut, gjenbrukes. Dermed er energiforbruket betraktelig redusert.

— CO2-utslippet i denne blokka er redusert med 70 prosent. Man kan sammenlignes det med at 70 biler står stille et helt år uten å brukes. Man unngår altså enorme mengder utslipp som ikke er bra for miljøet, forklarer Moen.

Fasadeplatene og vinduene er skiftet ut, og alle balkongene er nye og glasset inne. Foto: Kari Byklum

Dyrt og grundigDet er fire år siden borettslaget på Grim startet prosessen med å rehabilitere blokka fra 1964. Boligblokka begynte å bli trekkfull og behovet for vedlikehold ble stadig mer påtrengende. Men når eierne av 60 leiligheter skal enes om et såpass omfattende prosjekt, er det mange hensyn å ta.

— I de minste leilighetene på 42 kvadratmeter bor det mange nyetablerte, mens andre har bodd i blokka siden den var ny. Noen mente det var bra å restaurere skikkelig, mens andre synes det var nok å bare gjøre det nødvendigste vedlikeholdet. Så vi hadde jo noen runder før det ble bestemt på generalforsamlingen å gjøre det såpass omfattende, forklarer Lunden.

Hele prosjektet kostet rundt 40 millioner kroner.

Fellesgjelden på leilighetene har økt med 500 000 kroner på de minste leilighetene og 700 000 kroner på de største. Den månedlige husleien har steget med en snau tusenlapp på de små leilighetene og med noen hundrelapper mer på de største.

— Det ble faktisk ikke så mye dyrere å rehabilitere grundig, i forhold til å vedlikeholde klattvis, sier Lunden.

Forklaringen ligger i at solid rehabilitering gir lang levetid, og det oppnås både Enova-støtte og gunstigere husbanklån når det foretas såpass miljøvennlige tiltak.

— Ja, og det merkes. De gamle panelovnene og oljeovnene jeg hadde, har jeg bare kvittet meg med. Det har blitt som en helt ny leilighet med et helt annet inneklima, sier Lunden.