Administrerende direktør i Nye Veier, Ingrid Dahl Hovland, legger opp til en mer restriktiv bruk av statens penger i veibyggingen hun er satt til å administrere. Foto: Heida Gudmundsdottir
Kari Henriksen (Ap), stortingsrepresentant. Foto: Steinar Vindsland

— Det er mange ting vi ønsker å se på, som kryssløsninger og lokalveier, og vi legger opp til en mer restriktiv bruk av statens penger, sier administrerende direktør i Nye Veier, Ingrid Dahl Hovland, til Fædrelandsvennen.

I sommer har debatten rast omkring hvorvidt Nye Veiers oppdrag i å bygge motorvei raskere og mer kostnadseffektivt, egentlig betyr veier med dårligere og lavere standard.

- En selvfølge med god kvalitet

Aftenposten hadde i juli oppslag med tittelen «Regjeringens nye veiselskap lover raskere og billigere veier - men med lavere standard.«

Administrerende direktør i Nye Veier, Ingrid Dahl Hovland, legger opp til en mer restriktiv bruk av statens penger i veibyggingen hun er satt til å administrere. Foto: Heida Gudmundsdottir

Hovland sendte i etterkant ut et leserinnlegg til en rekke aviser i Norge der hun skrev at flere medieoppslag feilaktig hadde skrevet at Nye Veier vil bygge dårligere veier.— Det var spesielt knyttet til tittel og ingress i artikkelen i Aftenposten. Som jeg skrev i leserinnlegget er det en selvfølge at det er veier med god kvalitet vi skal bygge. Dårlige veier er dyre veier, og med ansvar for drift og vedlikehold av veistrekningene vi bygger, sier det seg selv at vi må ha en god standard og holdbarhet på veiene for å sikre gode veier for veibrukerne, sier Hovland.

- Vil se på mange ting

- Men dere vil fjerne veibelysning, bygge smalere veier og lage enklere frostsikring, samt la terrenget ta seg av dreneringen på enkelte veistrekninger. Skjønner du at enkelte ser på dette som dårligere standard enn i dag?

— Ja, men som jeg nevnte innledningsvis, og som jeg skrev i leserinnlegget er det mange ting vi ønsker å se på. Men det er først og fremst gjennom å bygge lengre og sammenhengende veistrekninger vi skal spare penger, svarer Nye Veier-sjefen.

Sterkere behovsprøving

- Vil ikke en mer restriktiv holdning til omlagte lokalveier, overgangsbruer og kryssløsninger i prinsippet bety at fylkeskommunene eller kommunene må ut med mer penger? At kostnadene bare flyttes fra et offentlig nivå til et annet?

— Nei, men det blir viktigere å ha en sterkere behovsprøving av alle typer tiltak utover motorveien. Vi må ha en restriktiv kost-nytte-vurdering av slike tiltak, svarer Hovland.

LES OGSÅ:

Prioriteringslisten

Veiselskapet er i disse dager i ferd med å gjennomføre nye samfunnsøkonomiske beregninger og kvalitetssikre alle trafikktall for de totalt 18 veistrekningene fordelt på fire utbyggingsområder.

— Det er et stort arbeid vi er i gang med, så det vil nok ta litt lengre tid enn opprinnelig tenkt med å lansere en fullstendig prioriteringsliste av samtlige veistrekninger. I desember bør vi ha listen klar, sier Hovland.

Lista som da presenteres vil være endelig, så fremt ikke nye samfunnsøkonomiske vurderinger gjøres.

— Kommunene jobber godt med reguleringsplanleggingen og ser ut til å være i rute, sier Hovland.

LES OGSÅ:

E 39 Kristiansand — Lindesnes

Det gjør også den neste store strekningen for Nye Veier på Sørlandet, E 39 mellom Kristiansand vest og Lindesnes.

— Her pågår det reguleringsarbeid med eksterne samarbeidspartnere, og fremdriften er god. Men vi er nok litt ut i 2017 før vi har noe nytt å melde rundt denne strekningen.

- Finansieringen blir største utfordring

— Den største utfordringen blir å få dette tilstrekkelig finansiert. Det foreligger ingen finansiering i dag, og vi må avvente neste Nasjonal Transportplan som legges fram til våren før vi ser hva regjeringen satser, sier stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) til Fædrelandsvennen, og legger til at det ikke bare er på Sørlandet man venter, men like mye i de andre landsdelene Nye Veier skal bygge ut.

Kari Henriksen (Ap), stortingsrepresentant. Foto: Steinar Vindsland

— I forhold til det å bygge rimeligere, må vi se på hvilke konkrete tiltak de kommer med. Det var likevel ikke dårligere standard eller kvalitet regjeringspartiene gikk til valg på, fortsetter Henriksen.Stortingsrepresentanten presiserer at hun ikke er i mot fornuftig bruk av penger, men at det ikke må gå ut over trafikksikkerheten.

— Så er det også viktig at man ikke belaster lange strekk av lokalveisystemet med trafikk, dersom det blir færre avkjørsler. Dette må ses i sammenheng, så ikke kostnader og trafikkøkning overføres fylkeskommunene.

Stor utenlandsk interesse for ny E 18 i Telemark

Ti entreprenørselskap, hvorav seks utenlandske, ønsker å bygge ny firefelts E 18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Telemark. Det kommer fram etter at Nye Veier har offentliggjort de innkomne tilbudene på den 16 kilometer lange veistrekningen.

— Det er et høyt antall som både viser at det er stor interesse for å bygge vei, men også stor konkurranse i markedet. Det er vi svært godt fornøyd med, sier Hovland til Fædrelandsvennen.

- Hele seks av ti tilbud er utenlandske. Hva tenker du om det?

— At fire av ti er norske. Det er akkurat det samme antallet som på den forrige entreprisen, og dermed som forventet, svarer Hovland.

De norske entreprenørene som har gitt tilbud er Veidekke Entreprenør sammen med AF Gruppen Norge, Skanska Norge, NCC Norge og Hæhre Entreprenør.

Innen utgangen av september vil fire til seks selskaper bli med i den videre konkurransen etter en grundig evaluering av Nye Veier.

Strekningen Rugtvedt - Dørdal er på cirka 16 kilometer og er planlagt som ny firefeltsvei med 110 km fartsgrense. Strekningen forventes åpnet for trafikk innen utgangen av 2019.