KRISTIANSAND: — Det er dersom vi hadde startet helt fra bunnen av med ubegrenset likviditet, ingen planer fra før av og full uttelling på alle søknader om endrede krav. Men det er fortsatt store besparelser på å korte ned på byggetiden og se på designvalg og måten prosjektene gjennomføres på, sier teknologi- og utbyggingsdirektør i Nye Veier, Anette Aanesland, til Fædrelandsvennen.

Onsdag morgen var hun en av innlederne på frokostseminaret som Handelshøyskolen ved UiA arrangerer. Og det var mange fra anleggs- og entreprenørbransjen som hadde møtt opp for å få med seg frokost og Aaneslands presentasjon om hva som skal bli bedre med Nye Veier.

Dobbelt så dyrt

- Hvor mye kan dere spare gitt dagen situasjon?

— Det vil jeg ikke spekulere i, men vi ser at det koster nesten dobbelt så mye å bygge vei i Norge sammenlignet med Sverige. Forskjell i topografi og prisnivå utgjør halvparten av prisforskjellen, og er ting vi ikke kan gjøre noe med. Siste halvparten er prosjektgjennomføring og design, og her er det altså penger å spare, svarer Nye Veier-direktøren.

Designvalg

Designvalg har ifølge Aanesland å gjøre med antall kryss og veibredde, men også mindre ting hvor man kan redusere kostnader.

— Det kan være helt enkle ting som å standardisere lysmaster langs veiene. I dag står de av og til i midten av veien, mens de andre steder står langs sidene. Da gjelder det å standardisere alle slike løsninger, forklarer Aanesland.

Mange fra anleggs- og entreprenørbransjen hadde møtt opp for å få med seg frokost og Anette Aaneslands presentasjon om hva som skal bli bedre med Nye Veier. Foto: Richard Nodeland

I presentasjonen viste hun også til at byggetiden for vei var dobbelt så lang i Norge som i Sverige, og at man var mye rausere med avkjørsler fra motorveiene i Norge enn i nabolandet.

— Sett i etterkant kunne kanskje Lillesand klart seg med to kryss, sa Aanesland mens presentasjonen i bakgrunnen viste at Hamar med sine 30.000 innbyggere hadde like mange avkjørsler fra E6 som Stockholm med sine snaue 800.000 innbyggere.

Har du lest disse sakene fra Handelshøyskolens frokostseminarer?

Offentlig-privat pengesløsing

Førsteamanuensis Øystein Husefest Meland ved UiA var frokostmøtets andre innleder, og den kritiske røsten til offentlig-privat sammenblanding.

Førsteamanuensis Øystein Husefest Meland ved UiA. Foto: Richard Nodeland

Han satte tonen med å vise til at OPS (offentlig-privat samarbeid, journ.anm.) egentlig sto for offentlig pengesløsing.— Hovedgrunnen til det er at privat finansiering koster 40- 60 prosent mer enn statlig finansiering. I tillegg har produktiviteten i byggebransjen falt med 10 prosent fra 2000- 2011, mens den i andre industrier har økt med 30 prosent, fortalte Meland.

- Forbedring

— For å starte på den positive siden er det jo bra at Nye Veier er lokalisert i Kristiansand, 320 kilometer fra hovedstaden. Kompetansen øker jo proporsjonalt med avstanden fra Oslo S, sa Meland til humring fra salen.

- Hvorfor fortsetter man med OPS dersom det beviselig er pengesløsing?

— Fordi man ikke kan regne på nåverdi, virker det som, svarer Meland, og legger til at en vesentlig forskjell mellom tradisjonell OPS og Nye Veier, er at Nye Veier er statlig finansiert.

— De gjør en del grep i Nye Veier som er en forbedring i forhold til vanlig OPS, men det kunne likegodt vært gjort innenfor Statens vegvesen, dersom de endret kulturen, sier Meland.

Siste saker om Nye Veier:

Vil ikke la seg påvirke av politikere

Etter presentasjonene ble det ble åpnet for spørsmål fra salen. Ett av dem gikk på om Nye Veier-sjefen forventet politisk press rundt prioriteringene.

Handelshøyskolen ved UiA inviterer jevnlig til frokostseminarer i skolens kantine på Gimlemoen. Foto: Richard Nodeland

— Vi har fått tildelt en portefølje av veiprosjekter fra Stortinget. De kan vi prioritere rekkefølgen på. Nå har vi foretatt den første prioriteringen, og fremover vil det bli oppdaterte prioriteringer to ganger i året, svarte Aanesland og fortsatte:- Nå skal vi gjennomføre vår egne kostnads- og lønnsomhetsberegninger på prosjektene, og deretter være åpne på hvordan og hvorfor vi prioriterer som vi gjør, sa Aanesland og la til at veiselskapet allerede blir kontaktet av politikere og andre interessenter.

Uten at dét nødvendigvis hjelper.

— Vi kommer ikke til å la politikerne fra Sør-Trøndelag, som kanskje opplever at prioriteringene ikke er tilfredsstillende, påvirke prioriteringene vi gjør internt, sa Aanesland og la til at trykket fra trønderne kom som følge av at Nye Veier hadde prioritert veistrekninger i landsdelen på tvers av lokale ønsker.