— På sikt kommer vindkraft til å dominere, men solbølgen kom først, sier Kjellan Spinnangr (64).
Selv er han klar for begge deler. På huset hans på Hellemyr i Kristiansand er fire solcellepaneler montert på taket og leverer 1000 kilowatt på gode dager. På en veranda tester han ut en liten vindmøllemodell. Og langs ytterveggene står to gamle stuevinduer stablet opp. Bak hvert av dem er det en sort metallplate montert utenpå en finerplate. De er solfangere som sender oppvarmet luft inn i huset ved hjelp av en slange og en beskjeden, elektrisk vifte. En slags superforenklet luft-til-luft-varmepumpe.
Tester ut mye
Spinnangr er først og fremst entusiast. Dernest driver han Trade Winds AS, et lite og ikke spesielt rentabelt firma - i alle fall ikke til nå.
— Så langt har jeg ikke tatt ut én øre, men derimot lagt ned flere hundre tusen kroner i lageret. Jeg kjøper stadig inn ting som jeg ønsker å teste ut. For tiden jobber jeg blant annet med støyproblematikken knyttet til vindmøller. De kan jo ikke være så bråkete at de bare vil bli kjøpt av bønder med lang avstand til naboen. Men når problemet er løst, er mulighetene store. Det er mer vind enn solskinn i Norge, og tenk deg fem møller på et møne! Men de må tåle ekstremvær også, understreker entusiasten.- Heter det ikke vindturbiner nå?
— Vindturbiner eller vindmøller? Kjært barn har mange navn, konstaterer Spinnangr.
Etter besøket hjemme hos ham, følger han Fædrelandsvennen til der han har kontor og lager på Rige.
— Denne vindmøllen går på kulelager og er tilnærmet lydløs. Og se her: Disse solcellepanelene kommer fra Rec i Singapore. 60-70 prosent av det de består av, er silisium fra søsterselskapet Elkem Solar i Kristiansand.
Bruke strøm riktig
— Du snakker ikke om batterier, Spinnangr. Men trengs ikke de for å samle opp og stabilisere energitilførselen?
— Foreløpig er de for dyre. Ikke for det; solceller på folks hytter, i kombinasjon med batterier - gjerne vanlige bilbatterier - har vært vanlig siden 1980-tallet. Mer effektive batterier vil komme etter hvert og supplere solceller og vindmøller, men viktigst av alt er å bruke strømmen riktig! formaner Kjellan Spinnangr.
Og dermed er han over på nok et tema som engasjerer ham.
— Strømnettet har vært forsømt i mange år. Når det snart må oppgraderes, samtidig som rørgater skal rettes ut og nye smartmålere installeres i alle boliger, kommer nettleien til å øke kraftig. Det har jeg intet i mot; i dag er strøm altfor billig i Norge. Jeg skulle gjerne sett to kroner per kilowattime, pluss nettleie. Flere kabler til kontinentet vil bidra til å øke prisene, blant annet fordi de vil legge til rette for å avvikle billig kull- og atomkraft. Så når smartmålerne er på plass, vil folk venne seg til å tenke på både hvor mye strøm de bruker, og når og hvordan. I et slikt bilde kan batterier, som vil kunne glatte ut forbrukssvingningene, bidra til en disiplinering.
Middels imponert elektroingeniør— Den lille vindmøllen jeg testet ut på eiendommen min i Kristiansand, skal kunne produsere elkraft fra og med en vindstyrke på fem meter per sekund. Men det forutsetter turbulensfri vind. I vanlige boligområder betyr det at den må stå 30-60 meter opp i luften, avhengig av topografi. Når det i tillegg er utfordringer med støy, ekstremvær og vedlikehold, går jeg heller for solceller i kombinasjon med batterier. Det har jeg på hytta i Nord-Norge, sier Jørn Rune Mikalsen (42).
Elektroingeniøren er faglig aktiv på fritiden også. Men vindmøllen som stod montert på huset hans en stund, er solgt.
— Offshore vindkraft er noe helt annet. Der snakker vi om ekte industri, kommenterer Mikalsen.
Stor prisreduksjon på solcelletakstein
— Det figurerer prisrykter som er fullstendig feil. Bare siden februar i år har det vært en enorm prisreduksjon som alle disse besserwisserne ikke har fått med seg, sier Morten Meier (49), tydelig engasjert. Han er styreleder, daglig leder og medeier i Sun Net AS i Grimstad, hvor taksteinprodusenten Skarpnes har den største eierposten. Sun Net holder også til hos Skarpnes og samarbeidet er tett.
Sun Net leverer blant annet solcelletakstein.— Det er et tysk produkt vi kom over for to-tre år siden. I disse dager legges steinene på hus nummer tre i Norge, og vi har kontrakt på sju-åtte til. Solcelletakstein kan legges av vanlige tømmermenn og gjerne kombineres med tradisjonelle takstein. Jobben er enkel å gjøre og taket blir visuelt pent. Ti kvadratmeter stein gir cirka 1000 kilowattimer i året. Det gjør løsningen veldig aktuelt til nye hus, fremholder Meier.
— Hva koster det?
— Det kan jeg ikke si nøyaktig, fordi vår kunde, tømmermannen, skal gi huseier en pakkepris. Jeg kan kanskje antyde at et tak med solcelletakstein kommer på 20.000-30.000 kroner mer enn et tak med solcellepaneler ville ha kostet, men så trengs ikke noe annet installasjonsarbeid. For øvrig tilbyr vi vanlige solcellepaneler også. Der gjør vi jobben fra A til Å, opplyser Morten Meier.
Batteri
Så kan han ikke la være å skryte av batteriet som inngår i pakkeløsningene. Det skal være usedvanlig effektivt og vare uhorvelig lenge.
— Du sier at solcelletakstein er enkle å legge. Hvordan det?
— Under hver stein, godt beskyttet, er det en kabel med plugg på enden. Så går det en ledning fra taket og ned til inverteren og batteriet. La meg også nevne at det er fullt mulig å gå på solcelletakstein, legger Meier til.
Håper å bli «solcellekysten»
Grønne råd fra Sørlandet
Solkameratene i Sørlandsparken