Forskjellene øker mellom de som sitter i bedriftsstyrene og den vanlige arbeider.

Tall Aftenposten har fått tilgang til fra Norsk Institutt for styremedlemmer viser at en styreleder fikk 9 prosent mer for sin innsats i styret i fjor enn året før. Styremedlemmer fikk en økning på 10 prosent.

Lønnsøkningen for meg og deg er ikke helt klar, men Statistisk sentralbyrå estimerte den til 3,3 prosent. Norges Bank anslo i desember 3,5 prosent.

Denne uken ble det også kjent at lønnsmottagere ikke kan vente særlig mye i årets lønnsoppgjør. — Vi ser at honorarene har økt, og det er særlig de som var dårligst betalt som er dyttet oppover, sier administrerende direktør Turid Solvang i Norsk institutt for styremedlemmer.

Årets kartlegging instituttet omfatter 194 selskaper, der 146 er notert på Oslo Børs og 44 er statseide, unoterte selskaper.

— Globalisering, teknologisk utvikling og endringer i rammebetingelser og regelverk gjør styrets arbeid stadig mer omfattende og krevende. For det enkelte styremedlemmet er ansvaret stort, og konsekvensene av å fatte feil beslutninger, eller av å fatte beslutninger på feil grunnlag, kan være ødeleggende både for selskapet og for styremedlemmet selv, fortsetter hun.

- Naturlig utvikling

Professor og ekspert på styrearbeid Morten Huse, sier til Aftenposten at det er naturlig at styrehonorar øker.

— Jeg mener at det er slutt på den tiden da hvem som helst satt i styrene. Det stilles stadig større krav til arbeidet som skal gjøres i et styre, og mange sier at når arbeidsbelastning og ansvar øker, da må også betalingen øke, sier Huse. I tillegg tilpasser vi oss internasjonale nivåer. Flere og flere styrer henter kompetanse fra andre land, og når honorarnivået i Norge ligger under nivået i utlandet, er det helt naturlig at honorarene justeres oppover, mener han.

Han legger til at det ikke er uvanlig at for noen kan styreplassen og betalingen for det, egentlig være betaling for noe annet. Han ser ikke bort fra at de to styrelederne som får mest betalt på denne listen, kan være eksempler på dette.

— Når de får så godt betalt, kan det tenkes at deres belønning er en del av en større pakke, sier Huse.

Disse tjener mest

Bijan Mossavar Rahmani (62) i DNO og Øyvind Eriksen (50) i Aker Solutions topper listen over de best betalte styrelederne i Norge med et styrehonorar på henholdsvis 6,4 og 6 millioner kroner.

(Saken fortsetter under grafikken. Klikk på årstallet for honorarer tidligere år.)

— Honoraret reflekterer den betydelige arbeids- og lederoppgaven som Øyvind Eriksen har hatt i rollen som arbeidende styreleder i Aker Solutions. Rollen innebar langt mer omfattende arbeidsoppgaver enn hva de fleste styreledere i landet har som sitt ansvar. Eriksen har utøvd konsernsjefsfunksjoner som, blant annet, innebærer at han har ledet konsernledelsen og arbeidet med å utvikle konsernet strategisk, skriver kommunikasjonsdirektør Bunny Nooryani i Aker Solutions i en e-post til Aftenposten.Hun presiserer videre at styrehonorarer til ledereAker-selskapene ikke blir utbetalt til lederne personlig, men til selskapene.Eriksens styrelederhonorar ble derfor utbetalt til Aker ASA.

Eriksen og Rahmani ligger milevidt foran nestemann på listen, Bjarte Henry Bruheim (59) i Electromagnetic Geoservices, som fikk 3,4 millioner for sin innsats i styret.

Kommunikasjonsdirektør Henrik Schwabe i DNO henviser til tidligere uttalelser til Aftenposten fra konsernsjef Bjørn Dale:

"DNO har fortsatt et lavt kompensasjonsnivå for styret og selskapets ledelse sammenlignet med internasjonale selskaper. DNO konkurrerer om de beste talentene og personer med tung erfaring. DNO vil fortsatt tilstrebe å tilby konkurransedyktige betingelser."

Totalt er det syv styreledere som fikk mer enn en million kroner i betaling for styrelederjobben. Til sammenligning betaler 40 av de rundt 250 børsnoterte selskapene i Sverige mer enn en million kroner til sine styreledere.

Statlig nesten ikke økning

Mens de børsnoterte selskapene drar fra lønnstagere, viser det seg at styreledere og -medlemmer i helstatlige selskaper utenfor børsen står omtrent på stedet hvil.

Styrelederne her fikk omtrent 1 prosent økning, mens styremedlemmene måtte ta til takke med 0,5 prosent.

(Saken fortsetter under grafikken.)

Dermed øker forskjellen i styrehonorar mellom privat— og statlig eide selskaper.I gjennomsnitt får styrefolk i de statlige selskapene bare halvparten av betalingen de får i børsnoterte selskaper.

De best betalte styrelederne i statlige selskaper finner vi i Statkraft, deretter Posten, Entra Eiendom, NSB og Avinor.

Det viser seg også at de børsnoterte selskapene hvor staten har en stor eierpost, for eksempel DNB, har lavere honorarer enn andre børsnoterte selskaper.

- De beste trenger ikke best betaling

— Statlige selskaper står omtrent stille, med 1 prosent lønnsvekst. Det kan virke som de er svært moderate på grunn av sitt eierskap, sier Solvang.

Professor Morten Huse trekker frem at eierskapsavdelingen i næringsdepartementet har jobbet tett med styrerekruttering i flere år, og et helhetlig arbeid her, tror han fører til moderate avlønninger for styrearbeidet. — De jakter på de aller beste. Men det er ikke sikkert at de aller beste vil ha eller trenger å ha best betalt, sier Huse før han legger til:

- Staten er forsiktig. De er en rollemodell og setter standarden. Derfor må de være bevisst på hva de gjør.

Undersøkelsen viser også at det er de lavest betalte styrelederne som har den største økningen. De økte med 20 prosent.