Han henter dermed inn 150.000 kroner mer enn Bijan Mossavar-Rahmani, som er styreleder i oljeselskapet DNO International.

Det viser tall fra Norsk institutt for styremedlemmer som Aftenposten har fått tilgang til.

— Lønnen reflekterer den betydelige arbeids- og lederoppgaven som Øyvind Eriksen har i rollen som arbeidende styreleder. Rollen innebærer langt mer omfattende arbeidsoppgaver enn de fleste styreledere i landet, sier kommunikasjonsdirektør Bunny Nooryani til Aftenposten.

Både Eriksen og Mossavar-Rahmani er såkalt «arbeidende styreledere». Dette betyr at de har arbeidsoppgaver utover det som normalt ligger til et styrelederverv.

Les også:

— DNO har fortsatt et lavt kompensasjonsnivå for styret og selskapets ledelse sammenlignet med internasjonale selskaper. DNO konkurrerer om de beste talentene, personer med tung erfaring og vil fortsatt tilstrebe å tilby konkurransedyktige betingelser, skriver fungerende konsernsjef Bjørn Dale i en e-post til Aftenposten.

Mer erfaren enn toppsjefen

— Når man har en styreleder som jobber fulltid og er mer erfaren enn den daglige lederen, må man forvente at honoraret er høyere. Arbeidende styreledere har stort sett ikke andre jobber, sier Morten Huse, professor ved Handelshøyskolen BI og ekspert på styrearbeid.

Arbeidende styreleder i seismikkselskapet Electromagnetic Geoservices, Bjarte Bruheim, fikk betalt ut drøyt 3,2 millioner kroner i fjor og var dermed Norges tredje best betalte styreleder.

— Han er en nøkkelperson for selskapet og jobber aktivt med utvikling av marked og teknologi, samt gjennomføring av treårsplaner for selskapet. Han jobber også aktivt med flere av selskapets største kunder nasjonalt, og spesielt internasjonalt, sier Charlotte Knudsen, investorkontakt i Electromagnetic Geoservices, i en kommentar til honoraret.

- Gode styrer i Norge

Det er relativt sett mindre selskaper som betaler sin styreleder aller best. De største selskapene har mer beskjedne honorarer, og dette er gjerne selskaper hvor staten er eier, som Statoil, Telenor, DNB og Yara.

— Staten har vært veldig bestemt på en nøkternhet og dette påvirker nivået på honorarene, sier Turid Solvang, administrerende direktør i Norsk institutt for styremedlemmer.

For de 156 børsnoterte selskapene som Norsk institutt for styremedlemmer har undersøkt, økte styreledernes honorar fra 2012 til 2013 bare 2,9 prosent. Det er selskapene selv som har meldt inn tallene. Selskaper som er registrert i utlandet, men notert på Oslo Børs, er ikke med i undersøkelsen.

Les også:

— Utviklingen i honorar står tilnærmet stille og det er litt pussig. Kanskje påvirkes honorarene av at vi er på vei inn i en «traustere» økonomi, sier Solvang.

Thon på bunn

Snitthonoraret for styrelederne i Norges 30 største selskaper i fjor var 878.000 kroner. Fjerner man DNO International og Aker Solutions, de klart best betalte, er snitthonoraret imidlertid «bare» 542.000. Fra 2011 til 2013 økte snitthonoraret med 40 prosent. Fjerner man DNO, er økningen 12,5 prosent. Dette er det samme som den generelle lønnsøkningen i Norge i samme periode.

— Styrehonorarene har vært svært høye utenlands, mens de har vært meget lave i Norge. Nå er vi i ferd med å ta etter. Og i Norge har vi mye bedre styrer enn i mange andre land, sier BI-professor Huse.

Olav Thon har det laveste honoraret av styrelederne i de største selskapene. Han mottok i 2013 100.000 kroner for vervet som styreformann i Olav Thon eiendomsselskap.