Abdullah Ahmed (30) lærte alfabetet først da han kom fra Mogadishu til Raufoss for to år siden. Ifølge Nav vil personer som ham møte enda tøffere konkurranse om jobbene om ti år.

For i en fersk rapport ser de for seg følgende utvikling i 2025:

  • 200.000 for mange ufaglærte.

  • Sterk økning i arbeidssøkere som ikke kan norsk.

  • Mangel på yrkesfaglærte.

  • Ny teknologi som gjør arbeidsplasser overflødige.

LES OGSÅ:

— I Mogadishu var jeg ute og passet dyrene sammen med familien min fra jeg kunne gå. Jeg har ikke gått noe på skole. Det hadde vi ikke råd til, sier Abdullah Ahmed. Nå har han lært seg norsk på to år.

På bordet foran ham hos rørkoblingsprodusenten Isiflo på Raufoss ligger en haug med blå og svarte rørkoblinger som skal monteres, sjekkes og pakkes. I det lyse lokalet gjør 17 par flittige hender jobben selskapet vurderte å kjøpe maskiner for å få unna.

Isiflo får billig arbeidskraft. Og Abdullah og kollegene fra ulike Nav-programmer får livsviktig arbeidstrening.

— Jeg liker jobben, og jeg får mye forskjellige oppgaver. Jeg håper å vise at jeg er flink og jobber bra, så jeg kan få meg en jobb etterpå, sier Ahmed.

LES OGSÅ:

Verre uten utdanning

Uten skolegang og arbeidserfaring er det ikke lett å skaffe seg en jobb på et helt nytt språk – og verre vil det bli i årene fremover, ifølge Nav.

I sin ferske arbeidsmarkedsanalyse peker etaten på at økt arbeidsinnvandring vil gi tøffere konkurranse om jobbene fremover. Og det er særlig de uten utdanning som vil slite. Statistisk sentralbyrå (SSB) regner med at 200.000 ufaglærte personer vil være overflødige i 2024. Andelen personer som dropper ut av videregående skole har holdt seg stabil på rundt 30 prosent de siste årene. Samtidig synker etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft, ettersom ny teknologi overtar stadig flere arbeidsoppgaver, eller de flagges ut.

Utfordringer for Nav

Ifølge ferske befolkningsfremskrivninger fra SSB vil innvandrerbefolkningen øke med 70 prosent frem mot 2025. — Det er en markant økning. Mange av dem som kommer hit til oss har enten mangelfull utdanning i bunn, eller de har mangelfulle språkkunnskaper som gjør at de faller utenfor arbeidsmarkedet. Hvis vi ikke møter dette på en god måte, vil det utfordre trygde- og velferdssystemet over tid, sier kunnskapsdirektør i Nav, Yngvar Åsholt.

Han understreker også den konkurransen norske unge har fått fra spesielt svensk ungdom, som har kompetanse og som er veldig motiverte for å jobbe og tjene penger.

LES OGSÅ:

— Det gjør at de blir veldig attraktive for arbeidsgivere, og det gjør det vanskeligere for litt skoletrøtt ungdom å få arbeid. Men løsningen her ligger ikke i å begrense arbeidsinnvandringen fra Sverige, men å se hvordan vi kan gi norsk ungdom de samme mulighetene på arbeidsmarkedet, sier Åsholt.

Les også:

Trenger flere med yrkesfag

Han mener det også må tas «radikale og potente» politiske grep for å få flere ungdommer og ufaglærte gjennom yrkesutdanning for å møte de strukturelle utfordringene i arbeidsmarkedet. Han viser til at SSB anslår at det vil kreves 90.000 flere arbeidstagere med yrkesfaglig utdanning enn det som faktisk utdannes. På toppen av dette kommer et udekket behov for 57.000 helsefagarbeidere på videregående nivå.

— Slik prognosene ligger nå, får vi i fremtiden en større strukturell ubalanse mellom arbeidskraften som etterspørres, og det som utdannes, sier Åsholt.

LES OGSÅ:

Spår at én av to jobber forsvinner

En svensk studie som ble publisert i forrige uke, har regnet ut at annethvert yrke vil være borte om tyve år på grunn av automatisering. Kassapersonale er et av yrkene de svenske forskerne mener vil forsvinne.

Det store overskuddet av ufaglærte gjør at arbeidsgivere, Nav og utdanningssektoren må tenke nytt for å lykkes med å hjelpe flere ut i arbeid – slik det gjøres blant annet på Raufoss.

Da Isiflo skulle oppskalere virksomheten med en ny type rørkobling, var alternativet å investere i dyre monteringsautomater som kunne sette koblingene sammen. I stedet løste de det ved, sammen med Nav, å bruke denne arbeidsoppgaven som trening for personer som av ulike grunner sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet.

Og de som trenger det, får norskopplæring innimellom arbeidet.

Les også:

Døråpner til ny jobb

Bedriften låner også de ansatte ut ved behov hos de andre bedriftene i Raufoss Industripark. Dermed får deltagerne mulighet til å vise potensielle arbeidsgivere hva de er gode for.

— Det har fungert veldig bra, og vi ser at flere som har vært innom her har kommet seg ut i vanlig jobb, sier daglig leder ved Isiflo, Lars Kristian Ølstad. På sikt håper han tiltaket kan fungere som en rekrutteringsarena for ufaglært arbeidskraft i lokalområdet.

LES OGSÅ:

For Abdullah Ahmed kan tiden på Isiflo bli nøkkelen som åpner døren til arbeidsmarkedet i Norge.

— Jeg begynte å lære alfabetet da jeg kom til Raufoss for to år siden. Her er det fint og fredelig. Kona går på skole, og barna går i barnehage. Vi er veldig glade for å være her. Nå ønsker jeg å få en ordentlig jobb- helst på en fabrikk eller i en butikk, sier han.

Tror nye typer jobber vil dukke opp

Nav ser for seg at de vil få adskillig flere brukere uten videregående opplæring fremover, fordi arbeidsmarkedet vil bli vanskeligere for ufaglærte.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret. Foto: Dons Signe

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret mener det vil bli større forskjell mellom de med og uten kompetanse i et fremtidig arbeidsmarked, men han ser ikke helsvart på situasjonen for de ufaglærte.

— Selv om automatisering og arbeidsinnvandring vil føre til økt konkurranse, vil det hele tiden vokse frem nye behov og nye typer tjenester som kan fange opp dem uten utdannelse. Helse- og omsorgssektoren vil få økt behov for folk, og jeg har liten tro på potensialet for å bytte ut personer med maskiner i denne sektoren, sier Røed.

Mindre attraktive jobber

Men han tror de ufaglærte jobbene vil bli mindre attraktive.

- Man må regne med en mindre gunstig lønnsutvikling for ufaglærte jobber, fordi det vil bli stadig lettere å erstatte folk med arbeidskraft fra et mer europeisert arbeidsmarked.

Han mener et mer fleksibelt utdanningssystem må til for å unngå at én av tre dropper ut av videregående, og få flere til å velge etterspurte yrkesfag.

— 30 prosents frafall er stemmegivning over at tilbudet ikke matcher de personene utdanningen er beregnet på. Utdanningstilbudet bør tilpasses bedre de som ikke er så glad i teori, mener Røed.

Vil ha flere voksne til å ta fagbrev

NHO mener rapporten peker i samme retning som tidligere undersøkelser.

— De største utfordringene koker ned til å få flere til å velge yrkesfaglig utdanning, og få flere gjennom opplæringsløpet. Da må yrkesfagene gjøres mer fleksible, slik at man kan jobbe mer i kombinasjon med skolegang, sier NHO-direktør Are Turmo.

Han mener det også må satses mer på å få voksne ufaglærte inn i yrkesfagutdanning.

— Et mer spesialisert arbeidsliv vil kreve høyere kvalifikasjoner også for det som tidligere var ufaglærte jobber. De voksne lærlingene er en økende gruppe, som det må satses mer på. Hvis ikke faller de mellom to stoler, uten hverken spesialisert praktisk kompetanse eller høyere utdanning, sier Turmo.

Vil ha økt lærlingestøtten

LO mener løsningen må sees i sammenheng med tiltak både innenfor arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikken og også sosial dumping/arbeidslivskriminalitet.

— Vi mener man bør øke lærlingestøtten tilsvarende kostnadene å ha en elev på skolen, yrkesrette teorien i utdanningen mer, og bruke mye mer ressurser på de under 30 år. Man må da begynne på grunnskolenivå, der rådgivningen er for dårlig, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.