Dårlige tider i Sverige har ført en flom av svensker til Norge på jobbjakt. Helena Magnusson (19) fra Uppsala er en av de sist ankomne. For fire uker siden flyttet hun til Oslo.

— Jeg hadde printet ut 60 CV-er som jeg skulle gå rundt og dele ut, men jeg skjønte fort at det var bortkastet. All søking skjer jo på internett, sier Magnusson.

Etter å ha søkt på et titall jobber og fått to intervjutilbud, ble hun ansatt som servitør hos restaurantkjeden Dolly Dimple's i forrige uke. Konkurransen om jobben var hard.

- Det var over hundre søkere, så jeg er veldig fornøyd. Det er vanskeligere å få seg jobb i Norge enn jeg trodde.

Fra 1300 til 28 000

Antall svenske ungdommer i Norge har økt kraftig de siste 20 årene, viser tall fra Frischsenteret.

Tidlig på 1990-tallet jobbet det rundt 1300 svensker mellom 17 og 25 år i Norge. I 2010 hadde dette økt til 28.000. De utgjør rundt 5 prosent av ungdommene i Norge i denne aldersgruppen.

— Norsk og svensk ungdom er veldig like og konkurrerer i stor grad om de samme jobbene. Når antall svensker da øker kraftig, blir det vanskeligere for norsk ungdom å finne deltidsjobber og sommerjobber, sier Bernt Bratsberg, seniorforsker ved Frischsenteret.I Oslo utgjorde svensker 17 prosent av de unge i 2010. Bratsberg sier at andelen svensker fortsatte å øke i 2011, men at den kan ha stabilisert seg i 2012. — Ingenting vi har sett tyder på at trenden er i ferd med å snu, sier Bratsberg.

Færre i jobb, dårligere lønn

Noen fylker, og særlig Oslo, har betydelig flere svenske arbeidsinnvandrere enn andre. Ved å bruke denne variasjonen har forskerne kartlagt hvilken effekt arbeidsinnvandringen av unge svensker har hatt på norsk ungdoms lønn og deltagelse i arbeidsmarkedet.

Forskernes funn viser at når 10 svenske ungdommer kommer i jobb, faller 3–4 norske ungdommer utenfor. Effekten er størst blant de yngste ungdommene. — Også lønnsnivået i bransjer hvor det jobber mange unge, er blitt påvirket av arbeidsinnvandringen fra Sverige, sier Bratsberg.

Tar «drittjobbene»

Bildet bekreftes i en fersk analyse fra Norges Bank som Aftenposten omtalte torsdag. Den viser at lønnsutviklingen i bransjer med høy innvandrerandel, som hotell og restaurant og bygg og anlegg, har vært betydelig svakere enn i andre næringer.

Helena Magnusson har også hatt serveringsjobb hjemme i Uppsala. Lønnen i Norge er i en helt annen klasse.

— Jeg tjener over 40 kroner mer i timen her enn jeg gjorde hjemme, sier hun.

— Hva tenker du om forskernes resultater? Tar du jobben fra norsk ungdom? - Til en viss grad er det nok sånn, men samtidig er vi villige til å ta jobber som nordmenn anser som drittjobber. Når vi kommer fra Sverige, har vi ikke så høye krav, sier hun.

I Norge ligger ungdomsledigheten nå på 8,6 prosent. I Sverige er den på 23,7 prosent.

Tøffere å droppe ut

Johannes Sørbø, seniorrådgiver i Nav, jobber med å analysere arbeidsmarkedet. Han bekrefter trenden forskerne beskriver.

— Det er vanskeligere å få seg jobb rett etter ungdomsskolen i dag enn tidligere. Antall ufaglærte jobber er lavere og konkurransen hardere - særlig i aldersgruppen 17 til 19 år. Det kan være én grunn til at flere og flere av dem som dropper ut av videregående, ikke kommer seg inn på arbeidsmarkedet, men i stedet blir en del av Navs statistikker, sier han.

TRYKK PÅ GRAFEN FOR Å FORSTØRRE Foto: Svein Eide

Sørbø tror ikke norsk ungdom er latere enn før.— Ingen forskning tyder på at norsk ungdom blir latere. At konkurransen er blitt større, er en mer plausibel forklaring, sier Sørbø.

Han får støtte av Bratsberg.

— Hovedforklaringen på trenden vi ser, er hardere konkurranse. Det er vanskeligere for norsk ungdom å finne bijobbene mange hadde for 10–15 år siden. Det spiller nok også en viss rolle at unge har et noe mindre press på seg til å jobbe fordi foreldre har hatt en kraftig inntektsvekst, men lite tyder på at dette har hatt en stor effekt.

3 av 5 søknader fra svensker

- Det er vanskeligere for norsk ungdom å få seg jobb hos oss i dag enn for ti år siden. Vi ansetter stadig flere svensker, sier Alexander Gustavsen, driftssjef i kioskkjeden Deli de Luca.

Rundt 60 prosent av dem som søker jobb i Deli de Luca på landsbasis, er fra Sverige.

- Meldingen fra våre franchisetagere er at de foretrekker svensker. Derfor vinner de nok lettere en søknadsprosess enn nordmenn. Svensker er pålitelige og arbeidsomme og er her kun for å jobbe, sier Gustavsen.

Antall søkere til stillinger hos kioskkjeden økte med 10 prosent i første halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor.- Andelen svensker har alltid vært høyest i Oslo, men vi merker at det blir flere og flere også ellers i landet. For eksempel har vi sett en stor økning i Stavanger, sier Gustavsen.

— Norsk ungdom har godt av dette

Hardere konkurranse Anders Øwre-Johnsen, konsernsjef i bemanningsselskapet Adecco, tror konkurransen innen enkelte yrker kan ha blitt hardere.

- Det er nok riktig at konkurransen har tatt seg opp, men jeg mener norsk ungdom har godt av dette. Konkurransen er ikke tøffere enn at de fint bør kunne matche den.

Han mener det norske samfunnet er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å gå rundt.

- Tilgangen på folk i bransjer som restaurant, kantine og servering er veldig lav, og alternativet til arbeidsinnvandringen er et dårligere tilbud, særlig i de store byene.

Han mener det finnes jobber norske ungdommer kan få, bare de blir mindre kresne.

- Ambisjonsnivået til norsk ungdom har utviklet seg i løpet av de siste ti årene. Mange studenter sikter seg kun inn mot jobber hvor de kan få erfaring som er direkte relevant for utdannelsen. Dette vil jeg sterkt fraråde. All erfaring er relevant. Det er bedre å få jobberfaring så tidlig som mulig enn å vente i flere år på en relevant jobb, sier Øwre-Johnsen.