— Jeg tror det er riktig at vi må diskutere hvorvidt enkelte kurs har lavere kvalitet enn andre, men det blir feil å si at det ikke virker. Jeg vet at våre kurs virker. Det ser jeg hver eneste dag, sier Svein Axel Johannessen, påtroppende daglig leder i Rogalands-bedriften Smi Human.

De kurser en rekke personer med nedsatt arbeidsevne som står uten jobb. Forskere ved Frisch-senteret konkluderer i en fersk rapport med atkorte og yrkesrettede kurs ikke bidrar til at flere personer med nedsatt arbeidsevne kommer i jobb. Arbeidstrening i ordinært arbeidsliv og utdanning er det som ifølge forskningen ser ut til ha best effekt på muligheten til å komme i jobb etter endt tiltak. Forskerne har i studien sett på hvilket tiltak de ulike Nav-kontorene har prioritert først, og så studert effekten av dette.

Bakgrunn:

Måler ikke effekt

Johannessen mener kritikken av kurs som arbeidsrettet tiltak blir for ensidig, men tror suksess avhenger av praksis i arbeidslivet. Hos Smi Human gjennomføres det gjerne forberedende kurs som deretter følges opp med arbeidspraksis i ordinært arbeidsliv.— Enkeltstående kurs av kort varighet har jeg liten tro på. Våre kurs er veldig jobbrettede og koblet opp mot arbeidslivet fra dag én, sier Johannessen,

- Har dere målinger som viser hvor mange som blir stående i jobb?

— Nei, når vår jobb er gjort kan ikke vi følge personene videre. Men vi har en sterk indikasjon om hvordan det vil gå i det øyeblikket vi overlater personer til Nav eller fast jobb, sier Johannessen.

Kobling til arbeid

Også hos bedriften Euroskolen i Trondheim tilbyr de kortere og lengre kurs til personer med nedsatt arbeidsevne. De har blant annet kurs spesielt tilpasset personer med psykiske problemer. De hevder å ha gode resultater på sine kurs og vektlegger som Smi Human å få deltagerne ut i arbeidspraksis.

— Teorien er en viktig start, men koblingen til ordinært arbeid er avgjørende sammen med tett oppfølging av hver enkelt. Dette er forskjellige mennesker og det er mange ulike veier inn til arbeid, sier daglig leder Anne C. Stavelie.

Forskerne ved Frisch-senteret påpeker i forskningsrapporten også at utdanning har god effekt på muligheten for jobb og inntekt, og at dette reduserer sjansen for å ende med varig

uføretrygd.

Vil ha mer utdanning

I Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon er de opptatt av at utdanning må prioriteres opp til tross for at dette er et dyrere tiltak enn mange andre. Fordi det kan være vanskeligere å få jobberfaring, kan høy utdanning og økt formell kompetanse være enda viktigere i jakten på jobb for funksjonshemmede enn for andre. I dag er det slik at man må være over 26 år for å få ordinær utdanning som tiltak, og støtten gis i inntil tre år.

— Sats på utdanning som tiltak for funksjonshemmede, ikke kurs som ikke er målrettet mot varig arbeid. I dag er regelverket for utdanning som arbeidsrettet tiltak for strengt, og må endres. Aldersgrensen på 26 år for å få utdanning som tiltak, og taket på tre år må fjernes, sier generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Liv Arum.