Disse ungdommene bor på asylmottak i Norge. Mange av dem som bor her blir ikke bosatt i kommuner fordi de ikke har identitespapirer. Disse ungdommene bor på asylmottak i Norge. Mange av dem som bor her blir ikke bosatt i kommuner fordi de ikke har identitespapirer. Foto: Stein J. Bjørge

Kjemper for «gisselbarna»

Torill Holtan i Frelsesarmeen er rystet over lidelsene til det hun kaller «gisselbarna» på Sørlandet.

«Jeg føler meg rett og slett deprimert til tider. Det er så mye jeg ikke får opplevd. Hvorfor er jeg utenfor? Fordi jeg er uten pass. Jeg synes synd på min lillebror som også må oppleve dette», skriver en av de fem ungdommene Torill Holtan har intervjuet.

Barna lider

Holtan jobber med barn og ungdom som har det vanskelig i Kristiansand og omegn gjennom Frelsesarmeen. Hun er opprørt over barna som lider fordi foreldrene ikke klarer å skaffe pass.Dermed får de midlertidig oppholdstillatelse med begrensninger. Hun kaller dem «gisselbarna», et navn ungdommene selv har kommet opp med.

Barna får, som foreldrene deres, midlertidig opphold med begrensninger fordi de ikke har ID-papirer. Begrensningene betyr at de ikke får pass, bankkort eller muligheten til å reiste itl utlandet eller innad i Norge med fly. De får ikke dra på skoleturer eller reise med idrettslag ut av landet. De får heller ikke studielån eller stipend.

— Disse barna lider, og det opprører meg mye. Som voksne kan vi ikke bare akseptere at det er slik, skriver Holtan i et brev hun har sendt til alle partiene på Stortinget. Med brevet har hun lagt fem intervjuer eller egenskrevne brev fra ungdommer som forteller om deres situasjon. En av dem har bodd sju av sine 14 år på asylmottak.

«Jeg er redd. Redd for meg og familien. Redd for fremtiden. Vennene mine kan sove trygt om natten, uten å være redde for at noen skal komme og hente dem. Jeg sover av og til hos min beste venninne for å slippe å være redd», skriver ei jente.

Jeg sover av og til hos min beste venninne for å slippe å være redd

— Man må huske at disse barna er lovlig i Norge. Det er ikke barna som er skyld i dette, men det er barna som er de store ofrene, sier Holtan til Fædrelandsvennen.

Må få et fullverdig liv

De to store organisasjonene som jobber for flyktninger mener det er altfor lenge å leve 14 år med strenge begrensninger på livet.

— Et barn som ikke får reise med de andre føler seg isolert. De hører om de andre som skal dra og hører om opplevelsene når de kommer tilbake. Det er en god familie som har gjort alt de kan. De kan ikke gjøre mer, sier leder i Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF) i Kristiansand Lidia Maturana.

Det er ikke barnas skyld at de ikke har pass

Hun mener 14 år med begrensninger er altfor lenge. En familie i Vennesla har levd så lenge med restriksjoner.

— Det er ikke barnas skyld at de ikke har pass, sier hun. Maturana sier at foreningen har sendt brev til UDI der de har forklart hvorfor familien ikke kan skaffe pass.

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) mener midlertidig tillatelser bør ha en utløpsdato. Helst vil de fjerne hele ordningen for barnefamilier.

— Barnas situasjon bør vektlegges særskilt, og med tanke på denne familien som har 14 års botid i Norge, så bør man bruke unntaksbestemmelser som medfører at familien, og først og fremst barna, får en tillatelse som danner grunnlag for permanent opphold, slik at de kan leve et fullstendig liv - ikke et begrenset liv, sier Martinsen.

Vis fakta ↓
Dette er saken