— Denne halvveistillatelsen er ikke bra for dem som rammes og det er dyrt for Norge, sier Fafo-forsker Silje Sønsterudbråten.
Mottaksbefolkning
Forskeren avdekket dårligere integrering, mer fattigdom blant flyktningfamilier og hun frykter en gruppe mennesker som blir på asylmottak livet ut. I stedet for å gjøre plass til nyankomne asylsøkere blir mottaksplasser holdt av mennesker som skal bli i Norge, men som staten ikke vil integrere.
Vi kan få en stor mottaksbefolkning
— Vi kan få en stor mottaksbefolkning med lovlig opphold dersom bruk av denne tillatelsen fortsetter, sier Sønsterudbråten.
For tre og et halvt år siden skrev hun en 100 siders rapport om bruk av oppholdstillatelse med begrensninger for justis- og beredskapsdepartementet. Ordningen ble innført i 2009 for å øke andelen asylsøkere som dokumenterer sin identitet.
Låst til mottak
Fædrelandsvennen har siste uken skrevet om Amin Anjfar som sitter fastlåst på asylmottak i Kvinesdal og Derbichev-familien i Vennesla har levd med begrensninger i 14 år. De er blant dem som merker ulempene ved ikke å ha pass.
De får ikke språkopplæring eller introduksjonsprogram. De kan ikke reise ut av landet eller få bankkort. De må betale nesten 13.000 kroner til sammen for å søke om opphold hvert år — til tross for at de har lovlig opphold.
Barna i familien får ikke reise på skoleturer, ta førerkort eller få studiestipend.
Sønsterudbråten ønsker ikke å kommentere den konkrete saken, men påpeker at det er problematisk dersom barn arver begrensninger på grunn av foreldres id-tvil.
— Dersom barna er født i Norge vil det neppe være mulig å kunne fremskaffe pass fra foreldrenes hjemland, sier hun.
Fratatt rettigheter
— Jeg tenker at majoritetsbefolkningen i Norge aldri ville akseptert en løsning der man blir fratatt rettigheter på denne måten for å få oss til å handle slik staten ønsket. Politikken er basert på at de ikke bekrefter identitet av vond vilje. Ofte er det helt andre grunner til at de ikke har pass, sier forskeren.
Politikken er basert på at de ikke bekrefter identitet av vond vilje
Hun peker på tre hovedgrunner til at de ikke får tak i pass: Frykt for myndighetene i hjemlandet, de har ikke råd til å skaffe seg det og at det ikke er praktisk mulig.
Fattigdom
I arbeidet med rapporten «Lovlig med forbehold» intervjuet Sønsterudbråten en rekke ansatte i utlendingsmyndighetene og mange som rammes av reglene. Konklusjonen var at tiltaket hjelper i liten grad, kun en tredjedel klarte å skaffe pass. Mange av de resterende ble boende i mottak, ofte uten utsikter til å komme ut i en kommune og sterkt hemmet i integreringen.
— Tillatelsen åpner for arbeidstillatelse, men i praksis er dette problematisk, ettersom de fleste arbeidsgivere i Norge krever at man må identifisere seg, står det i rapporten.
Mangel på arbeid eller andre meningsfulle aktiviteter reduserte også mulighetene for samhandling med nordmenn. Hun skriver at alle opplevde situasjonen som svært stressende og tung. Flere levde i fattigdom
— Når man vurderer dette tiltaket, bør verdien av at 120 personer legger fram pass, også ses i sammenheng med at 873 personer med lovlig opphold i Norge effektivt ekskluderes fra integrering og arbeidsliv, står det i rapporten.
- Bør ikke vare for lenge
I instruksen fra justis- og beredskapsdepartementet står det at de fleste som har begrenset tillatelse etter en tid må få ordinær oppholdstillatelse.
I 2009 sendte departementet instruks om vurdering av identitet i saker etter utlendingsloven. De skriver at personer som har fått opphold av humanitære grunner kan få begrensninger. Bakgrunnen var at 95 prosent av alle asylsøkere manglet pass. Praksisen skulle gi dem et incentiv til å skaffe pass.
Det er ikke ønskelig med en omfattende bruk av slike begrensede tillatelser
Departementet så at det var ulemper med mange personer med begrensninger.
— Det er ikke ønskelig med en omfattende bruk av slike begrensede tillatelser, står det i instruksen.
Departementet antydet også at restriksjonene ikke bør vare for lenge. UDI opplyser at rundt 950 mennesker lever med disse begrensningene nå. Familien i Vennesla har ventet i 14 år.
— Erfaringene tilsier at de aller fleste etter en tid må få ordinære tillatelser. Det mest tjenelige både for samfunnet og utlendingen selv vil normalt være at forholdene legges til rette for forutsigbarhet og stabilitet rundt oppholdsstatus, står det.
Ville gjøre om
Stoltenberg-regjeringen innførte de begrensede oppholdstillatelsene, men Ap og SV ville gjøre om loven etter å ha lest Fafo-rapporten.
Instruks om vurdering av identitet i saker etter utlendingsloven ble gitt da Knut Storberget (Ap) var justisminister i 2009. Etter at Fafo-forsker Silje Sønsterudbråten leverte sin rapport sommeren 2012, som sa at virkemiddelet i liten grad virket, ville den samme regjeringen endre loven igjen. Dette forslaget kom fra inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).
Før forslaget kom til Stortinget var imidlertid flertallet endret. Høyre, Frp, KrF og Venstre stemte imot sin egen statsråd Solveig Horne, og sendte saken tilbake til regjeringen som skulle se saken i en større sammenheng. Nå har ansvarsområdet blitt flyttet til justis- og beredskapsdepartementet.
De har ikke villet kommentere saken.
«Det er som å leve i et stort fengsel»