— Det er som å leve i et stort fengsel. Hva er det vi straffes for? sier søsknene Ross Merjoev (20) og Eva Derbichev (18) på bred sørlandsdialekt. Sammen med 17 år gamle Girik Merjoev kom de med mor og far til Norge som tre-, fire- og seksåringer i 2002. Nå bor de i Vennesla.
Torpal Merjoev (11) er født på Sørlandet og har aldri vært utenfor Norge.
Adam på ett år har Bella Galaeva fått med ny partner. Adam forstår ingenting av det, men er bundet til en oppholdstillatelse som kun varer ett år av gangen.
— Akkurat når jeg føler at alt går passe greit, så kommer det brev om at jeg ikke får overgangsstønad for Adam fordi han ikke har gyldig oppholdstillatelse i Norge. Da begynner alt på nytt; tårer, nerver, politi, UDI, Nav, Skatteetaten. Jeg blir sliten, sier Bella.
Hva er det vi straffes for?
Hun vil ikke være et offer. Hun har jobb og det hun trenger. Men hun kjemper for barna som hun og eksmannen Alikhan Merjoev Derbichev nå har samlet i leiligheten hun leier.
Skulle kastes ut
Fædrelandsvennen skrev om familien Merjoev-Derbichev/Galaeva for ti år siden.
De hadde bodd fire år i asylmottak og skulle kastes ut av landet.
Venner og klassekamerater på Slettheia i Kristiansand engasjerte seg for at familien skulle få bli.
I 2007 fikk de opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, men det er midlertidig og med begrensninger.
Siden har det gått et helt lite liv. Mor har jobbet. Far er blitt frivillig i Frelsesarmeen. De har blitt skilt, og mor har fått en ny sønn. Barna har blitt unge voksne. De er ambisiøse og engasjerte borgere i et land der de ikke får høre til.
Ross spiller fotball, har vært innom a-laget til Vindbjart og vært engasjert i politikken. Han har gjennomført videregående skole. Eva er nestleder i AUF i Vest-Agder, jobber på bensinstasjon og er russ til våren. Girik og Torpal er skolegutter og konkurrerer på høyt skandinavisk nivå i kampsporten kung fu.
Adam har tatt sine første skritt.
Må bli hjemme
Men når norske ungdommer kan forfølge sine drømmer, stopper det for den passløse familien.
Ross fikk ikke lov til å dra til Spania eller England, da han fikk tilbud om å trene med ungdomsakademier der.
Eva måtte bli hjemme da resten av AUF-ledelsen i Norge dro til Hviterussland.
Girik fikk ikke innvilget nødpass da han søkte om å bli med klubben sin til New York, England og Thailand.
Torpal må nok bli hjemme når klassen om noen år drar med hvite busser til Polen.
De får ikke stipend til å studere.
— Russevennene mine skal til Aalborg i april. Jeg sa at jeg skulle jobbe, sier Eva.
— Det er så ydmykende. Man blir lei av å forklare alt, supplerer Ross.
Russevennene mine skal til Aalborg i april. Jeg sa at jeg skulle jobbe
De får ikke egne bankkort eller id-for å komme inn på utesteder. Mens vennene deres tar førerkort er de tvunget til å forbli passasjerer. Andre mål faller også i grus.
— Jeg ønsket å gå i militæret, men kan ikke det når jeg ikke er norsk. Jeg kan ikke studere utenfor Kristiansand fordi jeg ikke får stipend. Jeg har ikke råd til å reise bort, sier Ross.
Det verste er likevel usikkerheten. Hva sier UDI neste gang de ber om å forlenge oppholdstillatelsen?
— Jeg vet jo ikke om vi er her om fem år, sier Eva.
— Kan dokumentere
Årsaken til begrensningene i deres oppholdstillatelse, er at familien ikke har dokumentert sin identitet, til tross for at UDI mener at det er mulig.
Familien er ikke enig.
— For å få pass må vi til Russland. Men vi kan ikke dra til Russland uten pass. Det er helt håpløst, sier Bella. Hun sier de har forsøkt å få pass gjennom den russiske ambassaden.
— Jeg kan ikke dra til Russland. Det er ingen garanti for at jeg kommer tilbake, sier Alikhan. Han hevder å ha fremvist pass til norske myndigheter, men det var da gått ut på dato.
Hvis det var bare meg ville jeg fortsatt å kjempe
I hjemlandet var han involvert i motstandskamp.
— Hvis det var bare meg ville jeg fortsatt å kjempe, men jeg hadde tre barn og en kone. Jeg ville ikke at det skulle skje dem noe, sier han.
Alikhan sier det ble navneforviklinger på asylintervjuet.
— De sa jeg oppga feil navn. Men jeg skiftet navn flere ganger i Tsjetsjenia. Vi måtte det. Jeg hadde tsjetsjensk navn, men måtte også ha et russisk navn, sier han.
Folk har spurt ham hva han klager på, han som har tak over hodet og mat.
— Jeg har aldri spurt om mat. Jeg har spurt om en mulighet til å skaffe oss et ordentlig liv. Barna våre er unge. De har muligheter. De vil noe. De har ikke gjort noe galt. De må ikke straffes, sier han.
Vil gi opp
Ross sier at han i blant har lyst til å gi opp kampen for å bli i landet han har vokst opp i.
— Jeg blir gal av denne situasjonen. Jeg føler at jeg ser hele livet fra utsiden, sier han.
Men Ross vet ikke hvordan livet i Russland eller Tsjetsjenia ville blitt. Han kjenner ikke samfunnet. Han har ikke noe sted å bo. Familien mener det ville vært farlig.
Eva er sikker på at hun ikke hadde klart seg i sitt tidligere hjemland. Hun husker ikke annet enn små glimt.
Ross husker noe mer.
— Jeg husker at vi hadde et hus og en fin hage. Men jeg husker også soldater som kom og slo mamma fordi de var på jakt etter pappa, sier han.
- Kan skaffe pass
UDI krever at familien i Vennesla viser gyldige pass, og mener at det er mulig å skaffe for de russiske statsborgerne.
Fædrelandsvennen har lest noen av vedtakene flyktningfamilien har fått fra Utlendingsdirektoratet.
— Oppholdstillatelsen er gitt for ett år og begrenset i forhold til familiegjenforening og bosettingstillatelse, under henvisning til at søkeren ikke hadde dokumentert sin identitet til tross for at dette ble ansett for å være mulig, skriver UDI i det siste vedtaket for Roslan Alikhanovich Merjoev - eller Ross som han selv foretrekker å bruke.
UDI skriver at han kan få innvilget opphold uten begrensninger dersom han fremlegger dokumentasjon på sin identitet, som i dette tilfellet vil si gyldig utenrikspass eller innenrikspass i original form.
Da Fædrelandsvennen i 2006 skrev at familien skulle kastes ut av Norge påpekte Utlendingsnemnda (UNE) at det var tvil om familien var etniske karabulakker, som er tsjetsjensk folkegruppe. UNE mente familien kunne bosette seg i Russland.
Siden fikk familien opphold på grunn av sterke menneskelig hensyn, men kun for ett år av gangen og med begrensninger.
Familien i Vennesla er blant de andre.
UDIs pressetjeneste henviser til nettsider med definisjoner når vi spør om ordningen.
Det er viktig for norske myndigheter å vite hvem som er i landet
Her står det blant annet: «Det er viktig for norske myndigheter å vite hvem som er i landet. Derfor skal vi som hovedregel bare gi deg oppholdstillatelse hvis du har lagt frem et identitetsdokument for oss, og vi ikke har gode grunner til å tvile på hvem du er».