KRISTIANSAND: — Vi er alle syndere som trenger Guds nåde. Men Herren har ikke skapt mennesker som homofile og lesbiske, mener Hanni Nalbant (59).

Kvinnen, opprinnelig fra Tyrkia, er varamedlem til menighetsrådet i Vågsbygd.

Torsdag kveld, etter prøvevoteringen på Kirkemøtet, gråt hun.

— Natt til fredag tente jeg lys og ba om et annet resultat, sier Nalbant.

Det fikk hun altså ikke.

Med 50 mot 33 stemmer vedtok Kirkemøtet å åpne for homofile i partnerskap i vigslede stillinger.

— Ødelegger kirken

— Jeg, og mange med meg, føler Kirken ødelegges. Og det er statens skyld. Først ble kristendom fjernet fra skolen. Så dette. Korset i vårt vakre flagg er i ferd med å fjernes, mener kvinnen.

Hanni har ringt sin prest og snakket om å melde seg ut.

— Kanskje gjør vi det, Georg og jeg. I alle fall om det kommer en homofil prest til vår kirke. Det er jo så vidt jeg klarer å svelge når en kvinnelig prest taler. Sånn er det bare, poengterer hun.

— Hva gjør dere dersom presten støtter Kirkemøtets vedtak?

— Det spørsmålet er det ikke lett å svare på. Uenig vil vi i alle fall være, sier Hanni Nalbant.

Fornøyd

I kapellet i Gravane vurderer Ragnhild Toreid siste nytt fra Kirkemøtet i Øyer:

— Vedtaket er veldig positivt og samtidig Kirkens eneste farbare vei.

Toreid, leder for Bymisjonens frivillige arbeid i Kristiansand, vurderer spørsmålet om homofile prester i partnerskap på linje med andre etiske spørsmål.

— Vedtaket sier at vår kirke nå har to syn på dette spørsmålet. Det vil gå seg til dersom begge parter respekterer hverandre, tror hun.

Bymisjonen i Kristiansand er base for kristne homofile i byen. Der har partnerskap blitt velsignet og der møtes Åpen Kirkegruppe etter kveldsmessen på torsdager.

— Vedtaket vil forhåpentligvis også bety at homofile og lesbiske i sterkere grad kjenner seg akseptert, sier Ragnhild Toreid.

Ulik praksis

Det nye vedtaket fastslår at det allerede er to homofilisyn i Kirken, og dermed også ulik praksis for vigsling og ansettelse av homofile i partnerskap.

Kirkemøtet likestiller nå de to synene og lar det bli opp til biskop og ansettelsesorgan å velge lokal praksis.