KRISTIANSAND: — Jegerne må kappe av hodene og levere dem inn til utvalgte viltslakteri. Der vil det bli tatt prøver av dyrenes hjernemasse. Først når dyrene er erklært friske kan jegerne benytte kjøttet. Skulle det bli påvist CWD eller skrantesyke som vi kaller den i Norge, må dyrene destrueres, sier rådgiver for vilt og friluftsliv Bård Andreas Lassen i Vest-Agder fylkeskommune.

Prøvene som leveres inn sendes umiddelbart til Veterinærinstituttet i Oslo, der undersøkelsene vil bli gjort fortløpende.

Da den fryktede sykdommen tidligere i år ble oppdaget på to elg i Selbu og tre reinsdyr i Buskerud og Sogn og Fjordane, var det første gang den ble påvist i Europa. Ifølge Veterinærinstituttet kjennetegnes sykdommen som tidligere har vært kjent hos ulike hjortedyr i Nord Amerika, av gradvis tap av nerveceller i hjernen, nevrologiske symptomer og avmagring. CWD ender alltid med at dyret dør.

50 kommuner

Totalt skal det i høst samles inn og tas prøver av hjernemassen fra 15.000 hjortedyr i 50 utvalgte, norske kommuner. På Sørlandet er Vennesla, Songdalen, Marnardal og Audnedal valgt ut. Det er elg og hjort som er halvannet år og eldre som det skal tas prøver av. Årsaken til at hele hodene må leveres inn er at smittestoffet også kan påvises i lymfeknuter fra hodet før sykdommen bryter ut.

Sykdommen smitter mellom dyr, men ifølge Bård Andreas Lassen er det ikke kjent at den skal kunne overføres til mennesker.

I de fleste sørlandskommunene starter elgjakta først 5. oktober, men den har vært i gang fra 25. september i enkelte innlandskommuner.

Elgbestanden på Sørlandet er redusert med 80 prosent siden tidlig på 90-tallet, men kvaliteten på dyrene har likevel ikke blitt så mye bedre. Foto: Vidar Fløde

Lave fellingstall

I fjor ble det skutt 611 elg i Vest-Agder. En må helt tilbake til 1979 for å finne et lavere fellingstall. I toppåret som var 1994, ble det felt 2725 elg i fylket. I Aust-Agder ble det i fjor bare skutt 697 elg, mot 946 året før. Til sammenligning ble det i 1993 skutt så mange som 2264 elg i Aust-Agder.

— Det er slik jeg ser det tre hovedgrunner til at det de siste årene har blitt skutt stadig færre elg i landsdelen. For det første er det lavere fellingskvoter. For det andre har nedskyting på 1990- og begynnelsene av 2000-tallet ført til at bestanden er redusert, og elgen har blitt vanskeligere å finne. Det ser også ut som om flere jaktlag de siste årene bevisst har droppet jakta eller latt være å skyte full kvote, fordi de ønsker å få opp en større bestand, sier Bård Andreas Lassen.

Verden tetteste bestand

Årsaken til at det for et par tiår siden ble jaktet så hardt på elg på Sørlandet, var at landsdelen hadde verdens tetteste elgbestand, og at altfor mange elg bidro til dårlige kondisjonen (dyrenes slaktevekt og produktivitet).

— Selv om bestanden er redusert med nesten 80 prosent har ikke kondisjonen til dyrene blitt nevneverdig bedre. Det er nok årsaken til at en del jaktlag har mistet tålmodigheten, og nå ønsker seg en større bestand igjen. Personlig er jeg enig med forskere som tror det beste vil være å holde bestanden på dagens nivå i noen år til, inntil man ser bedring i bestandskondisjonen. Kondisjonen på elgen i Agder-fylkene og Telemark er den dårligste i landet, sier Bård Andreas Lassen.

«Freder» Søgne-elgen

Søgne viltlag trosset i år anbefalingen fra fylkeskommunen om å fortsette avskytingen. Med unntak av et jaktlag som har en kvote på ett dyr, vil det ikke bli jaktet på elg i år eller neste år i Søgne.

— Vi legger ned våpnene i et forsøk på å få opp bestanden igjen. I fjor ble det sett minimalt med elg i løpet i jaktsesongen, og det ble bare felt fire dyr i hele kommunen. Til sammenligning ble det tidlig på 90-tallet i flere år felt over 90 elg i kommunen, sier leder Finn Andersen i Søgne viltlag.

Leder av jaktutvalget i lokallaget til Norges- Jeger- og Fiskeforbund i Søgne Vidar Furuborg er uenig i avgjørelsen. Han mener forvaltningen av vilt bør sees i sammenheng med nabokommunene.