— Der!
Torolf Kroglund roper lavt fra et kjerr nede i den bratte lia. Foran oss flyr to orrfugler opp, men avstanden er drøy. Derfor uteblir smellene og duften av nybrent krutt.
- Jeg tror vi kunne ha skutt, sier Kroglund.
Jeg teller førti lange skritt til stedet de lettet fra. Den «offisielle» rekkevidden for et hagleskudd er 35 meter. Men når du går på fjerde timen og knapt har sett fugl blir avstandsvurderingen lett litt liberal når viltet først dukker opp.
Noen timer før hadde vi pustet ut med kaffe og kjeks etter å ha klatret opp lia til Risfjell i Gjerstad. Her disponerer Statskog 160 kvadratkilometer offentlig eiendom, og i gode år er her brukbart med orrfugl og tiur.
Skogsfugljakt er en av få jaktformer som ikke er behandlet i Kroglunds nye bok «Jegerhjerte - Jakten på jegerens hemmelighet».
Gjenkjennelig glede
— Mange bøker er skrevet om jakt, men ingen har prøvd å gå inn i kjernen av hva jakt er. Hvorfor er nesten en halv million nordmenn registrert som jegere, spør Kroglund der han sitter og ser utover skogen.
Å gå på jakt er en overskridelse hvor du går inn i naturen og ikke bare ut i den.
Fra han vokste opp på Frøya, via tiden som lokalavisredaktør på Dovre til dagens tilværelse som festivalsjef for Ibsen- Hamsundagene i Grimstad, har han jaktet på alt fra reinsdyr til siland. Mange av disse jakthistoriene er gjengitt i boka, samtidig som den har et filosofisk perspektiv.
— Alle gjenkjenner gleden ved å sanke fra naturen, enten det er ved å dyrke grønnsaker, plukke bær, eller å fange fisk. Men å gå på jakt er en overskridelse hvor du går inn i naturen og ikke bare ut i den. Dette er veldig vanskelig å forklare for folk som ikke selv jakter, sier Kroglund.
Gamlehagla
Han mener det er stor forskjell på å være turist og å være jeger.
- En turist er en tilskuer, mens en jeger deltar i naturen på en helt annen måte. Du sanser alt på en mye mer intens måte, samtidig som du setter deg i dyrets sted for å prøve å finne ut hvor byttet kan være, sier Kroglund.
Ved siden av ham på steinen ligger en gammel, russisk hagle. Den fikk han til konfirmasjonen for nøyaktig 25 år siden. Et bilde i boka viser en 15 år gammel Kroglund med den samme hagla på skuldra og to canadagjess i nevene.
Må vi?
— Hva kjenner du når dyret ligger der dødt?
— Det er motstridende følelser. Glede, mestring og lettelse selvfølgelig, etter å ha lagt ned timer med slit, forberedelser og tankearbeid. Men det er ikke bare glede når dyret er dødt. Jeg vet ikke om noen jegere som ikke synes dyret de jakter er vakkert, og det ligger en slags sorg under også. Det tror jeg har litt med identifikasjon å gjøre, etter at du har prøvd å sette deg i dyrets sted under jakten.
- Men det er lenge siden jakt var nødvendig for å skaffe mat, så dette trenger vi da egentlig ikke å gjøre?
— Det er feil. Mennesket har nå gått så langt inn i naturen med sine inngrep at det er for sent å trekke seg tilbake. Vi står ikke utenfor naturen. Elgbestanden hadde for eksempel lidd kraftig hvis vi hadde sluttet å jakte. I boka forteller jeg hva som holdt på å skje med villreinstammen etter krigen da jakttrykket ikke ble opprettholdt. Beiteområdene ble nedbeitet og dyrene sultet. Jeg mener bruk av naturen er det beste vern.
Kortreist mat
Jeg kan ikke komme på mer økologisk og kortreist mat enn viltkjøtt.
Vi kakker kaffekoppen mot steinen, pakker sekken og plukker opp geværene for å lete videre. Etter et par timer over myr og kjerr på sugende føre flyr fire orrfugl opp åtti meter unna. Det bannes og svertes over at fuglen er så sky.
— Jeg kan ikke komme på mer økologisk og kortreist mat enn viltkjøtt. I dag er det ikke lett å spise kylling med god samvittighet, for slakteindustrien har virkelig mange svin på skogen, sier Kroglund under neste pause.
— Hvis du har bestemt deg for å bare spise litt kjøtt må vilt være helt perfekt, sier Kroglund.
Han forteller at mange blir overrasket når de hører at han går på jakt.
Ørn
— Jeg har jo ofte nok blitt utsatt for skjellsordet «kulturelite», og for mange av mine urbane venner i kulturlivet er dette med jakt fjernt. Jeg opplever at jeg har ett bein i det urbane og ett bein i naturen, sier Kroglund.
I dag har han begge beina i naturen, to bein som blir dyktig slitne etter hvert som vi går og går uten å se mer fugl.
Men sent på ettermiddagen kommer noe stort mot oss over trekronene. Vi ser fort at det er en ørn og ikke en tiur i sakte kino. Lik dragen Smaug i filmen om Hobbiten fyller den himmelen før den er forbi med seige vingeslag. De hvite flekkene på vingene og det gule nebbet er lette å se.— Jøss! Så flott. Men det er ikke rart det ikke er orrfugl her med den der i terrenget.
— Den eneste fuglen vi har hatt på skuddhold i dag.
— Ja. Det hadde ikke vært noe problem.
Populær, men forgubbet fritidsaktivitet
Aldri har flere gått på jakt, men gjennomsnittsalderen på jegerne stiger.
I jaktåret 2014- 15 betalte 199.000 nordmenn jegeravgift, noe som er rekord. Samtidig er 473.000 jegere registrert i jegerregisteret.
— Rypejakt er stadig mer populært, men gjennomsnittsalderen på våre rypejegere er 47 år. For elgjegerne er det snaut femti, opplyser Jo Inge Breisjøberget.Han er fagsjef for jakt og fiske hos Statskog.
— Jakt på rein og rype er mer populært enn noen gang. Til reinsjakt på våre arealer er det nå bare ti prosent av søkerne som faktisk får lov å jakte, sier Breisjøberget.
Den største gruppa av dem som betalte jegeravgift forrige sesong er menn i førtiåra. Her er tallet 42.215. Blant kvinnene er også noenogførtiåringene best representert med 4013 stykker. Gruppa fra 50 til 59 år er den nest største med 39.932 betalende av begge kjønn. Til sammenligning har 27.500 nordmenn mellom 20 og 29 år betalt jegeravgift i fjor.
— Det har nok med det å gjøre at de som blir rekruttert er kamerater av de som allerede jakter, og de må også gjerne ha råd til å betale det det koster å gå på jakt. For storvilt er dette ikke helt ubetydelige summer som nok kan være vanskelig å dekke for en ungdom, sier Breisjøberget.
Vil unngå ulv
Han tror det før eller siden vil oppstå problemer med å få tatt ut tilstrekkelig med storvilt dersom ikke rekrutteringen av yngre jegere blir bedre.
— Men det er noen steder det er bånn i bøtta interesse for småviltjakt, og det er i ulverevirene. Tilreisende folk er ofte de samme som har med seg hund, og de vil ikke risikere å møte ulven. Når det gjelder elgjakt er det likedan stor utskiftning i elgjaktlagene der hvor det er ulv. De søker seg gjerne et annet sted uten ulv året etter, sier Breisjøberget.
Dette gjelder likevel mest de tilreisende. Fastboende jegere er ikke så redde for ulven, og fortsetter å jakte her både med og uten hund, sier Breisjøberget.