— De fleste dyrene som vi får inn her ligger på rundt 150 kilo, men det hender jo det dukker opp en stor okse på 250 kilo. Det blir imidlertid stadig sjeldnere, da mange jaktlag freder de største dyrene, sier Raymond Spikkeland.
23-åringen har tatt lang høstferie fra jobben som elektriker for å kunne arbeide på viltslakteriet som familien driver på Spikkeland i Finsland, samt jakte selv på dagtid. Dyrene kommer først til gårds om ettermiddagen og om kvelden, siden mange kommer langveisfra. Det kan ofte også være tidkrevende for jaktlagene å få dyrene ut til nærmeste bilvei. Spikkeland viltslakteri som er et av en håndfull på Sørlandet, mottar elg fra Flekkefjord i vest, til Valle i nord og Fyresdal i øst.
30 dyr på én dag
— Mens jaktlag i nærområdet ofte kommer med elgene på traktor eller atv, fraktes de fleste andre dyrene på tilhenger. Det kan bli ganske hektisk når det kommer mange samme dag. Dagsrekorden er på 30 dyr, og da lå elgene stablet oppå hverandre langt utpå gårdsplassen, forteller Raymond Spikkeland.
Selv har han vært med på elgslakting siden han var 12 år.
— Med taljer går det greit å håndtere dyrene med en slaktevekt opptil et kvart tonn, men det kan være greit å være sterk i klypene når en skal dra av skinnet og dele opp kjøttet, sier Raymond Spikkeland.
Når dyrene er flådd, blir skrottene hengende på kjølen i fire - fem dager for å mørnes. Dersom dyrene er mageskutt må imidlertid skrottene deles opp så fort som mulig.
— Før var det nok mest vanlig at jaktlagene slaktet selv rundt på låvene, men nå foretrekker nok stadig flere å levere fra seg dyrene og få dem tilbake ferdig oppskjært, sier Dagfinn Spikkeland som driver viltslakteriet sammen med kona Åse Berit og sønnen Raymond.
Mattilsynet kommer to ganger i uka til viltslakteriet for å ta prøver av alle dyrene med tanke på avdekke sykdom eller dårlig kjøtt. Ifølge Åse Berit Spikkeland blir de aller fleste dyrene godkjent som menneskeføde.
Til Østlandet
I tillegg til å dele opp og pakker kjøtt for retur til jaktlagene, kjøper viltslakteriet kjøtt fra jaktlagene. Det meste selges videre en stor grossist på Østlandet.
— Vi har også en som kjøper alle skinnene fra oss. Vi får vel knapt mer enn en hundrelapp for hvert av dem, men vi slipper i alle fall å kaste dem, sier Åse Berit Spikkeland.
Magert kjøtt
Selv om familien Spikkeland driver med storfe på gården, må Åse Berit Spikkeland innrømme at de omtrent aldri spiser storfekjøtt.
— Hos oss går det nesten bare i elg, selv om vi av og til sper på med litt svin for variasjonens skyld. Elgkjøtt er så magert at det om det pakkes skikkelig kan lagres nesten i det uendelige. Vi har selv spist elgkjøtt som hadde ligget i fryseren i 10 år. Det hadde jo aldri vært mulig med fett kjøtt som svin, sier hun.
Stabil tilgang
Vi har de siste årene ligget stabilt på ca 220 dyr i året inkludert noen oppdrettshjort. Da slakting av vilt naturlig nok er svært sesongbetont, håper vi også å få godkjent en søknad inne for slakt av husdyr, sier Dagfinn Spikkeland.
Bøtelegger elgjegere
I år kan jegere i Øvrebø få opptil 8000 kroner i bot dersom de skyter feil elg.
— Vi fant ut bøtene måtte være store for å virke avskrekkende. Målet er å spare de store produksjonsdyrene for å få opp en bærekraftig bestand, sier leder Jostein Nordli i Øvrebø viltlag.
Det var på årsmøtet i mars i år at det ble flertall for å prøve ut en ordning der jeger som skyter for store dyr bøtelegges. Det er dyr med en slaktevekt på mer enn 165 kilo som kvalifiserer til bøtelegging med 40 kroner for per kilo. Det vil si at et dyr med en slaktevekt på 200 kilo gir en bot på 8000 kroner.
Dyr med en slaktevekt over 200 kilo eller okser med mer enn fem tagger blir inndratt og solgt til inntekt for jaktlaget.
— I mitt jaktlag vil deltakerne spleise på boten, men målet er å unngå å skyte produksjonsdyrene, sier Nordli.