Barnevernet har slått fast at det ikke er grunnlag for bekymringene som er fremsatt i meldingen, men Bentsen sier det var tungt å bli meldt til barnevernet.

— Det opplevdes som en ren hevnaksjon etter at vi anmeldte skolen til politiet, sier Vivian Bentsen.

Vivian Bentsen forteller sin historie fordi hun mener det er galt å bruke barnevernet mot familier som allerede er sårbare på grunn av mobbing av barna deres. Foto: Kjartan Bjelland

Hun er ikke i tvil om at bekymringsmeldingen har sammenheng med en pågående konflikt: I mai politianmeldte hun Langenes skoleved rektor Cecilia Mossige Johansen for brudd på opplæringsloven etter det Bentsen karakteriserer som langvarig mobbing av datteren.— Hele sommerferien gikk med til barnevernets undersøkelse. Også for datteren vår var det en ekstra belastning. Hun har hatt det tøft nok på grunn av mobbingen, sier Vivian Bentsen.

Ble ikke varslet

Også familien Nøstvold, som i mars politianmeldte skolen for brudd på opplæringsloven i forbindelse med mobbing av sønnen, ble meldt til barnevernet av rektor ved Langenes skole.

De ønsker ikke belastningen med å fronte saken i avisen nå, men er kjent med og har godkjent at vi omtaler også deres sak i denne artikkelen.

I begge sakene har fylkesmannen gitt skolen kraftig kritikk for sviktende oppfølging av tiltak for å stoppe mobbingen av barna. Statsadvokaten har beordret full politietterforskning av begge sakene, som først ble henlagt.

Familiene Nøstvold og Bentsen mener rektor brøt regelverket ved ikke å varsle dem da hun meldte dem til barnevernet.

Ifølge et møtereferat Fædrelandsvennen har tilgang til, har rektor beklaget dette, men oppgir «det sterke følelsesmessige engasjementet i foreldregruppen» som årsak til at hun ikke varslet familiene.

Vivian Bentsen har fått hjelp og støtte i mobbesaken av Ann Kristin Liland. Familien Liland vant i 2013 en rettssak mot Søgne kommune, som ikke gjorde nok for å stanse mobbingen av sønnen Robert. Foto: Kjartan Bjelland

I tillegg til bekymringsmeldingene fra rektor, har nemlig også en anonym foreldregruppe meldt de to familiene til barnevernet. Om det er den samme foreldregruppen rektor snakker om i referatet, er ikke kjent.

— Fulgte ikke handlingsplanen

Barnevernet har konkludert sine undersøkelser med at det ikke er grunnlag for bekymringene som er fremsatt i noen av meldingene mot de to familiene.

Også for datteren vår var det en ekstra belastning. Hun har hatt det tøft nok på grunn av mobbingen.

I begge tilfellene oppgir rektor høyt skolefravær som hovedårsak til bekymringsmeldingene.

- Det er riktig at min datter hadde mye fravær, men det var dokumentert i form av sykemelding på grunn av mobbingen. Det var kjent for både skolen og kommuneadministrasjonen, sier Vivian Bentsen.

Hun mener også at rektor har brutt kommunens egne rutiner for håndtering av skolefravær.

— Vi ble aldri varslet eller innkalt til møte om fraværet, noe skolens egen handlingsplan har prosedyrer for, sier Vivian Bentsen.

- En ofte brukt metode

Hun er glad for at datteren, som nå går på ungdomsskole, trives og har det etter forholdene bra. - Hun blir tatt godt vare på, sier Bentsen.

- Hvorfor står du fram med dette?

— Fordi jeg mener det er galt å bruke barnevernet mot familier som allerede er sårbare på grunn av mobbing av barna deres. Å koble på barnevernet som en samarbeidende ressurs er noe annet, det er jeg veldig åpen for, sier Vivian Bentsen.

Det gjennomgående her, er mangelen på kompetanse i mobbesaker.

- Vi ser dessverre at det å melde foreldre til barnevernet er en ofte brukt metode når skoler ikke klarer å løse mobbesaker, sier Ann Kristin Liland, styremedlem i Odinstiftelsen og forfatter av boka «Alle mot én».

- Mangel på kompetanse

— Dette er misbruk av både barn, foreldre og barnevern, mener Liland.

- Hvordan da?

– I stedet for å undersøke, avdekke og stanse mobbing, flyttes fokus over på at det er foreldrene det er noe galt med, sier Ann Kristin Liland, som bistår begge familiene i mobbesakene på Langenes. Foto: Kjartan Bjelland

— I stedet for å undersøke, avdekke og stanse mobbing, flyttes fokus over på at det er foreldrene det er noe galt med, sier Liland, som bistår begge familiene i mobbesakene på Langenes.- Også i en tredje mobbesak i Søgne som jeg kjenner godt, har rektor nylig meldt familien som opplever mobbing til barnevernet.

— Det gjennomgående i alle disse tilfellene, er mangelen på kompetanse i mobbesaker, sier Ann Kristin Liland.

Rektor: - Kommenterer ikke enkeltsaker

De to foreldreparene på Langenes har med henvisning til forvaltningsloven bedt Kontrollutvalget i Søgne foreta en lovlighetskontroll av rektors handlemåte i forbindelse med bekymringsmeldingene.

Da sakene var oppe til behandling nylig, besluttet Kontrollutvalget å be revisjonen foreta ytterligere undersøkelser om regelbruddene familiene mener rektor har gjort seg skyldig i. Revisjonen skal så melde tilbake til utvalget.

Vi har lagt fram familienes opplevelse av saken for rektor Cecilia Mossige Johansen, og på bakgrunn av det stilt henne en rekke spørsmål.

Hun svarer følgende i en e-post:

"Vi vil aldri kunne kommentere konkrete enkeltsaker, både av hensyn til vår generelle taushetsplikt og av hensyn til barn det måtte gjelde. På generelt grunnlag, og uten at det må oppfattes som en kommentar til saken Fædrelandsvennen velger å omtale, kan jeg si følgende: Skolepersonalet har både en oppmerksomhetsplikt og en opplysningsplikt knyttet til elevens situasjon. Oppmerksomhetsplikten fremgår av Opplæringsloven §15-3- første ledd, og opplysningsplikten fremgår av andre ledd av bestemmelsen. I og med at skolepersonalet har daglig kontakt med barna på skolen er de pålagt å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten."

- Ikke pålagt å varsle foreldrene

- Jeg har veldig stor forståelse for at det kan oppleves som en tilleggsbelastning for familiene å bli meldt til barnevernet, og det har jeg også meddelt familien, sier Jon Wergeland, kommunalsjef for oppvekst i Søgne.

wergeland9.jpg

Han sier foreldre fortrinnsvis skal varsles i forbindelse med bekymringsmeldinger fra skolen, men at man ikke er pålagt å gjøre det.

— Hva tenker du om måten dette ble gjort på?

— At det var en situasjon med veldig høy temperatur, både innad i skolen og i lokalmiljøet.

Det er viktig å få fram at vi er på parti med foreldre og barn, og ønsker å sikre et godt skolemiljø.

- Hva forklarer det?

— Det får ligge mellom linjene. Men jeg tror ikke at rektor har vært utsatt for press hverken for å melde eller ikke si i fra til foreldrene om bekymringsmeldingene til barnevernet. Rektor har stått i et dilemma om det er riktig å melde fra om høyt skolefravær, og å jobbe enda mer intenst med det psykososiale miljø på skolen, sier Wergeland.

- På parti med foreldre og barn

Oppvekstsjefen sier at de i alle situasjoner der det er mulig, søker å orientere og involvere familier i alle tiltak som gjøres for å rette opp i en vanskelig skolesituasjon.

- Har det vært aktuelt å permittere rektor mens mobbesakene blir politietterforsket?

- Nei. I det ligger at jeg har tillit til henne og at det ikke har vært aktuelt å vurdere hennes stilling.

langenes.jpg

— Jeg skal sammen med rektor sikre at vi håndterer sakene korrekt og i samsvar med de retningslinjer kommunen har. Det er viktig å få fram at vi er på parti med foreldre og barn, og ønsker å sikre et godt skolemiljø, sier Wergeland.- Så er det også flere andre aktører, både interne og eksterne, som ser på vår handlemåte i sakene. Da tenker jeg både på fylkesmannen, politiet og Kontrollutvalget, sier Jon Wergeland.