— Vi er sikkerhetsnettet når andre rutiner har sviktet, sier Roy Wiken, rådgiver i oppvekstdirektørens stab i Kristiansand.

Siden etableringen høsten 2013 har beredskapsteamet bistått i 25 saker. De fleste er henvendelser fra skoler som ønsker råd og hjelp i pågående mobbesaker, mens andre er fra foreldre som ikke får den hjelpen de har krav på fra skolen.

— Sakene spenner over hele spekteret. Noen viser seg å være alvorlige saker, andre kan løses over telefon eller ved å sende ut Mobilt team, sier Wiken.

15 år med Mobilt team

Mobilt team er ett av virkemidlene beredskapsteamet rår over. Mobilt team har 15 års erfaring i å bistå skoler med ulike adferdsutfordringer, deriblant mobbesaker. De kan bli sendt ut på oppdrag fra beredskapsteamet, eller så kan skolen henvende seg direkte til dem. Fædrelandsvennen skrev nylig at de bistår i en av mobbesakene på Langenes skole i Søgne.

— Vi er et lavterskeltilbud som jobber ute i felten. Vi er inne i nesten alle skolene i Kristiansand i løpet av et år, sier Beate Jacob, leder for det ni personer store teamet.

Beredskapsteam mot mobbing: Roy Wiken, Elisabeth Eid, Marianne Godtfredsen og Beatje Jacob Foto: Kjartan Bjelland

Først observere, så foreslå tiltak, er deres tilnærming. — Vi skal dyktiggjøre skolene, det er de som skal stå i sakene og bli trygge på å håndtere dem. Min opplevelse er at skolene er glade for den støtten vi gir. Når vi er ute i felt, er vi en del av skolen, sier Jacob.

Ser sakene med nye, friske øyne

Elisabeth Eid i oppvekstdirektørens stab sier de fikk en rekke henvendelser fra fortvilte foreldre etter at oppvekstdirektør Arild Rekve i november i fjor oppfordret dem til å ta direkte kontakt hvis de ikke fikk god nok hjelpfra skolen sin.

— Her får partene fortelle sin historie til noen som ikke er forutinntatt. Bare det å få det ut får skuldrene til å senke seg. Når saker har vart over tid, skyldes det ofte at det ikke har vært god nok dialog mellom skole og foresatte, sier Eid.

— Kommunikasjon og dialog er essensen her, supplerer Marianne Godtfredsen.

Hun er leder av forskningsprosjektet «Hele barnet, hele løpet», som kartlegger mobbing i barnehagene.

— Lykkes vi i å få til en god kommunikasjon, minsker behovet for den ene aller andre parten til å gå i forsvar, påpeker hun.

— Vi har noe av den samme styrken når vi foreslår tiltak: At vi kommer utenfra og ser på sakene med nye, friske øyne, uten å være farget av skolens kultur og tradisjon, sier Beate Jacob.

Gruer seg til friminuttene

De fire er tydelige på hva som virker best i forebyggende øyemed: Tydelig klasse- og skoleledelse. Et inkluderende læringsmiljø. Gode rutiner. Ansattes relasjoner til elevene.

Vi ser at mye av den krenkende adferden skjer i eller i forbindelse med friminuttene.

— At de ser hvert barn som en betydningsfull person i et fellesskap, sier Marianne Godtfredsen, og fortsetter:

- To forhold går igjen når vi snakker med foreldre; at barna er inkludert i leken, og at de har venner. Det betyr alt, sier hun.

Svarene fra de to siste års elevundersøkelser har gitt ny innsikt i hvor det er viktig å sette inn ekstra tilsyn:

— Vi ser at mye av den krenkende adferden skjer i eller i forbindelse med friminuttene. Det er ofte uoversiktlige situasjoner, sier Marianne Godtfredsen og Beate Jacob.

— Det er ikke sånn at alle sitter og er lykkelige over at det ringer ut. Noen gruer seg fordi de ikke har noen å gå med i friminuttet. Frilek er ikke fravær av voksne ansatte, understreker de.

- Skolene må ha gode rutiner også for voksentetthet utenfor klasserommet, påker Godtfredsen og Jacob.

Må lære å leke

De to understreker at det å gi barna gode lekeferdigheter er avgjørende for å ruste dem til livet.

- Mange barn er nesten ikke ute og leker lenger, og lærer ikke å innordne seg. At voksne legger til rette og kjører dem hit og dit til aktiviteter og trening er vel og bra, men jeg tror det gir mindre robuste barn, sier Beate Jacob, leder for Mobilt team.

Hun sier hun møter flere «prinser og prinsesser» nå enn tidligere.

— De må trene på å leke sammen, kjenne og forstå regler, lære seg å vente på tur, framholder hun.

Vi må ta på alvor at samfunnet har endret seg og at mye av barndommen er institusjonalisert.

Jacob presiserer at dette er et generelt utviklingstrekk, og har ikke noe med hvem som mobber eller blir mobbet å gjøre.

Marianne Godtfredsen sier sporene dannes allerede i barnehagealder.

— Vi må ta på alvor at samfunnet har endret seg og at mye av barndommen er institusjonalisert. Dette starter ikke den dagen de vandrer inn skoleporten. Å bryne seg i rollelek med andre er avgjørende for å mestre lekekoden, og forstå hvordan de skaffer seg en venn, sier hun.