— Det er klart det er overraskende. Jeg fikk bakoversveis da jeg så dette, sier rektor Liv Kari Bjerland til Fædrelandsvennen.

20,5 prosent av 7. klassingene følte seg nemlig mobbet på Samkom skole. Det er i landstoppen, og på Sørlandet følte bare elevene på Iveland skole seg mer mobbet, ifølge direktoratet.

Samkom skole er liten, med kun 83 elever. 43 elever på 7. trinn svarte på om de følte seg mobbet eller ikke over de tre årene.

— Men vi opplever ikke situasjonen slik i dag. Vi jobber med mobbing hele tiden, selv om noen episoder alltid vil oppstå, sier Bjerland.

Samkom skole, nord for Vennesla sentrum, hadde ifølge Utdanningsdirektoratet en mobbeprosent på 20,5 blant 7. klassingene i perioden 2010–2012. Foto: Henrik Ihme

— Dessuten er ikke mobbebegrepet så enkelt. Mobbing er systematisk, og burde ikke brukes om enkeltstående krenkelser. Elevene har jo også sine egne begreper. Men tallene gir en klar pekepinn på at noe var galt, og at noe måtte gjøres. Men jeg føler at det ble tatt tak, sier hun.Liv Kari Bjerland tok over rektorstillingen 1. januar 2013, og kan ikke svare direkte for tallene den gang. Og elevundersøkelsen for i fjor viser at ingen elever følte seg mobbet regelmessig.

- Bedre

Elever på skolen mener også at situasjonen har bedret seg.

— At skolen lå høyt synes jeg er rart. Det hender at noen kommer med stygge kommentarer, for eksempel når man sier noe feil i timen. Men det er ikke så ofte, og læreren tar alltid tak i det, sier 12 år gamle Lisa Marie Urdal.

— Det skjedde også noen ting i klassen og i friminuttet, som vi tok opp i hele klassen med læreren. Det hjalp.

Sammen med venninnene sier hun at erting, slengbemerkninger og episoder med mobbing skjer. Selv om de ikke ser veldig mye til det.

— Det har blitt bedre. Det var mer kommentarer og sånn før, mener Silje Birkedal (12).

Ikke panikk

Liv Kari Bjerland har sendt ut en e-post til FAU-lederen ved skolen, hvor hun oppfordrer til et møte. Dette på bakgrunn av at oversikten først ble publisert i Stavanger Aftenblad.

— Vi må ikke få panikk på grunn av tall som også har feilkilder, men hvert tilfelle må og skal gjøres noe med, skriver hun.

— Jeg vil ikke bortforklare problemet, men vi er en liten skole, og «mine tall» hadde blitt mye mindre på en større skole. Og har barn utfordringer og er utagerende, så kan det ha en sammenheng med dette, sier Bjerland, og poengterer at skolen jobber mye med mobbeproblematikk.- Vi bruker en mobbeplan, og en sosial handlingsplan. Vi har faddertimer, og aktiviteter på kveldene med fadderklassen. Vi har sterkt fokus på hvordan vi er med hverandre, og at ingen skal være utenfor. Ellers tar vi tak i alt vi hører om. Vi prater med barna og jobber mye med det sosiale.

Var kjent

Oppvekstsjef Kristin E. Robstad sier at problemene på Samkom var kjent, og at det nå er et tilbakelagt stadium.

— Det var noen episoder som ble meldt i denne perioden, og vi satte inn tiltak og jobbet mye med å forebygge dette. Men forholdsvis få elever vil gi store utslag i prosent på små skoler.

— Én av fem er likevel mange?

— Ja, det skal være nulltoleranse for mobbing og krenkelser. Men vi må se på hva som ligger bak meldingene om mobbing. Det er viktig å prate med den enkelte, finne ut hva som ligger i den enkeltes opplevelse, og sette inn tiltak. Det kan vi noen ganger bli flinkere på.