VG fortalte lørdag historien om Odin Olsen Andersgård på Østlandet som tok sitt liv, bare 13 år gammel. Odin ble mobbet på to skoler. Han sa ifra flere ganger, men følte selv at han aldri ble hørt.

Saken har rørt hele Norge.

Les om Odin her (lenke til VG)

— Slikt skal ikke skje. Trygghet skal prege barnehage og skolen. De som opplever utrygghet, skal hjelpes fort. Men så skjer feilene likevel. Det er tankevekkende, og må få følger, sier oppvekstdirektør i Kristiansand, Arild Rekve.

Trygghet skal prege barnehage og skolen. De som opplever utrygghet, skal hjelpes fort.

I 2012 ble Kristiansand, som første kommune i Norge, dømt til å betale erstatning etter mobbing. En elev ble mobbet på Hellemyr skole, men fikk ikke nok hjelp. Senere fulgte liknende dommer i Søgne, Molde og Stavanger. I Kristiansand er mange rutiner i skolen endret.

Nasjonalt utvalg

Arild Rekve er nå medlem av det nasjonale utvalget som på nytt utreder mobbing i skolen. Det ledes av fylkesmann Øystein Djupedal i Aust-Agder.

— Vi kommer til å foreslå strengere lovverk. Skoleeier og kommunene vil få større plikt til å avdekke og forebygge mobbing. Og større ansvar hvis så ikke er skjedd. Mer kan jeg i grunnen ikke si om utvalgets arbeid ett år før vi konkluderer, sier Rekve.

Les også:

Han synes listen som Stavanger Aftenblad trykket sist uke er tankevekkende. Mange av de 250 verste mobbeskolene i landet har over ti prosent mobbing, og har hatt det i lengre tid.

— I Kristiansand har vi rundt fire prosent. Også det er for høyt, for det betyr at nesten 500 barn mobbes. Barn vil nok alltid starte mobbing av andre barn. Poenget er å få løst enkeltsakene og konfliktene fort. Det er skolens ansvar. Et halvt år er veldig mye lenger for et barn enn for en voksen. De voksne på skolen har plikt og ansvar til å skape et godt læringsmiljø, sier Rekve.

Han minner om hvor alvorlig mobbing egentlig er.

De fleste mennesker som får store problemer senere i livet, har hatt en mobbehistorie i barndommen. De voksne på skolen har et stort ansvar.

— De fleste mennesker som får store problemer senere i livet, har hatt en mobbehistorie i barndommen. De voksne på skolen har et stort ansvar, sier Rekve.

Likevel er det foreldre og barn som opplever at de ikke får hjelp. Det er heller ikke uvanlig at de voksne på skolen mener saken er annerledes enn det barnet og barnets foreldre mener.

— Barnets subjektive opplevelse må være utgangspunktet, selv mobbesaker kan være sammensatt, sier Rekve.

Flere saker hver måned

Hver eneste måned kommer to eller tre mobbesaker opp på oppvekstdirektørens bord. Det er saker hvor skolene i Kristiansand ikke har greid å løse mobbesaker på en måte som gjør eleven og foreldrene fornøyd.

— 20-30 saker i skoleåret, altså, er ikke det et høyt tall?

— For høyt, men av og til låser en sak seg, eller kommunikasjonen blir vanskelig, selv om folk gjør sitt beste. Jeg opplever at skolenes vilje og bevissthet rundt mobbing er god, svarer Rekve.

Han har et beredskapsteam klart i slike tilfeller. Dette teamet rykker ut til de sakene som ikke løses lokalt.

— Kanskje for få vet om den muligheten? Hvis noen føler skolen ikke hjelper godt nok, kan de ringe til mitt kontor, sier Arild Rekve.

- Tiden for skippertak må være over

Fylkesmann i Aust-Agder, Øystein Djupedal. Foto: Tore André Baardsen

— Vi må innføre strengere regler og vi må få til permanent fokus på bedre skolemiljø. Skippertakene hjelper ikke, sier Øystein Djupedal til Fædrelandsvennen. Han leder det nasjonale uvalget som til påske skal levere råd om hvordan mobbing skal bekjempes.- Historien om Odin er forferdelig, men jeg har kjent til den en stund. Mange foreldre har henvendt seg til utvalget med fryktelige mobbehistorier. Det er ganske tøffe ting der ute, sier Djupedal.

Han har selv vært kunnskapsminister. Han mener vekslende regjeringer har ønsket å gjøre noe med mobbing, men at alle har gjort for lite.

— Jeg skal ikke foregripe utvalgets arbeid. Men vi må jobbe mye mer permanent og målrettet mot mobbing. Det gjelder rutiner, strengere regelverk og de voksnes ansvar og plikter.

— Vi har hatt mye skippertak. Vi har hatt holdningskampanjer og manifester. Likevel ligger tallene stabilt. 4,7 prosent mobbes, 25 prosent har opplevd trakassering. Det er altfor mange som rammes, sier Djupedal.

Nye mobbehistorier hver dag

Ann Kristin Liland. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg er veldig imponert over mor til Odin som står fram og forteller, sier Ann Kristin Liland.Liland mistet ikke sønnen Robert, men hun kunne gjort det. I årevis kjemper hun for ham, inntil erstatningsdommen kom i retten.

Daglig ødelegges barn i norsk skole fordi lærere og voksne ikke har kompetanse i å etterforske mobbing

— Nå jobber jeg fulltid for å få folk til å våkne. Daglig ødelegges barn i norsk skole fordi lærere og voksne ikke har kompetanse i å etterforske mobbing. Lærerutdannelsen må fokusere mye mer på de menneskelige relasjonene i en klasse-gruppe, sier Liland.

Mor til avdøde Odin, Katrine Olsen Gillerdalen, sa søndag til VG at hun er overveldet over støtten hun har fått. Liland er imponert over henne.

— Jeg hadde ikke greid å kjempe hvis jeg hadde mistet min sønn, Robert. Det Katrine gjør er kjempeviktig. Mange elever har tatt sine liv, men dette er første gang en mor forteller så åpent, sier Ann Kristin Liland som har skrevet boken «Alle mot én».

Daglig får hun henvendelser fra fortvilte norske foreldre som opplever at mobbesaker ikke løses og at de ikke får hjelp i kampen for sine barn.

Det er den ene historien mer rystende enn den andre, sier hun.

Hun synes det er fint med alle politikere og kjente personer som nå er rørt av Odins historie.

— Det må ikke stoppe der. Vi har hørt omtanke før, men det er handling som må til. Hver eneste dag må det handles i klasserommene og skolegårdene, sier Ann Kristin Liland.