— Det hersker en hemmeligholdspsykose over hele landet når det gjelder disse kommunesammenslåingene. Forhandlinger foregår bak lukkede dører, og folk får ikke vite hva som foregår. Dette får jeg meldinger om fra overalt, og det er jo nettopp i en slik sammenheng det bør være mest mulig åpenhet, sier Gunnar Bodahl Johansen.

Offentlighetseksperten reagerer på hemmeligholdet rundt innbyggerundersøkelsen som mellom 11. og 25. april blir foretatt blant 5200 innbyggere i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Birkenes og Lillesand. Denne er ledd i prosessen fram mot en mulig sammenslåing til storkommunen som foreløpig kalles K5. ## «Mange reagerer»

Hvilke spørsmål som blir stilt får du nemlig ikke vite før du eventuelt blir oppringt av Opinion AS og stilt de anslagsvis 40 - 50 spørsmålene undersøkelsen omfatter. Dette har kristiansandsrådmann Tor Sommerseth slått fast i et svarbrev til Terje Skjerdal. Sistnevnte er førsteamanuensis i journalistikk ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og har søkt kommunen om innsyn i spørreskjemaet.

— Jeg har hørt fra flere som har fått disse telefonene, og mange reagerer. Det virker som spørsmålene er vinklet på en måte som gjør at du er nødt til å være positiv til kommunesammenslåing. Eksempler kan være «Tror du det blir bedre samlet kompetanse i K5?» Og det spørsmålet er det bare ett svar på, sier Skjerdal.

Utsatt innsyn

Avslaget på innsyn tok det ifølge ham åtte dager å få. I svaret henviser rådmann Sommerseth til offentleglovas §5 første ledd som regulerer «utsatt innsyn».

«Skjemaet vil være unntatt offentlighet fram til feltarbeidet i undersøkelsen er ferdigstilt. Spørreskjemaet vil deretter bli offentliggjort så snart feltarbeidet er gjennomført, innen 6. mai. Dersom hele spørreskjemaet blir offentliggjort nå, vil dette kunne ha betydning for hvordan respondentene svarer, og dermed kunne redusere kvaliteten på undersøkelsen», skriver Sommerseth.

Vil ikke svare

Lovparagrafen han viser til sier at det er hjemmel for å utsette innsyn dersom «det er grunn til å tru at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser. »

Fædrelandsvennen ringte Sommerseth for å spørre på hvilken måte offentliggjøringen av en serie spørsmål kan gi et misvisende bilde, og hvilke private eller samfunnsmessige interesser som kan bli skadet dersom spørsmålene blir kjent. Dette ville han ikke svare på:

— Vi har mottatt en anke i denne saken, og derfor blir det feil dersom jeg skal gå inn i en polemikk om lovanvendelsen samtidig som anken behandles hos oss.

— Men anken vil vel ta like lang tid å behandle som det tar å gjøre ferdig denne undersøkelsen?

— Vi behandler anken så fort vi kan, men det er altså ikke riktig av meg å si noe om dette nå, sier Sommerseth.

Heller ikke ordfører Harald Furre (H) har svar på hvordan offentliggjøringen av spørsmålene kan gi et misvisende bilde:

— Jeg er ikke jurist og kan ikke gå inn i en diskusjon om konkrete lovparagrafer. Bruken av denne paragrafen er noe vi har kommet fram til etter å ha forhørt oss hos ulike parter. For eksempel har vi hatt uformell kontakt med justisdepartementet og andre med juridisk kompetanse. De faglig ansvarlige for undersøkelsen mener det blir feil å offentliggjøre spørsmålene fordi folk dermed kan bli påvirket i en eller annen retning. Dette vil kunne skade validiteten på undersøkelsen, sier Furre.

Han er uenig i beskrivelsen av spørsmålene som vinklede eller tendensiøse:

— Dette er ment å være et nøytralt spørsmålsbatteri som skal legge grunnlaget for videre arbeid. Jeg har lest spørsmålene og jeg opplever dem ikke som vinklede på denne måten, sier Furre.

«Meningsløst»

Gunnar Bodahl Johansen er ekspert på offentlighetsloven og mangeårig fagarbeider ved Institutt for Journalistikk. Han sier dette:

— Det er helt meningsløst å bruke § 5 første ledd for å begrunne dette. Vilkårene for å bruke denne paragrafen er særlig strenge, og jeg kan ikke med min beste vilje se at noen av vilkårene for å utsette innsyn er oppfylt. I rettledningen til denne paragrafen er det presisert at dokumentene skal måtte gi et kvalifisert misvisende bilde av saken for at de skal kunne unntas offentlighet, sier Bodahl Johansen.

I den samme rettledningen heter det videre: «Det er dokumenta i seg sjølv som må gi eit misvisande bilete. At det er grunn til å tru at pressa eller andre, uavhengig av innhaldet i dokumenta, vil gi ei skeiv framstilling av saka, gir ikkje grunnlag for å nekte innsyn.»