Hva «demokrati» egentlig er, finnes det omfattende, statsvitenskapelige avhandlinger om — uten at man av den grunn nødvendigvis kommer nærmere en presis definisjon. Store norske leksikon konstaterer at «demokrati, også kalt folkestyre, er en betegnelse på en styreform hvor folket deltar i viktige beslutninger», og det er altså en utbredt forestilling av at folkeavstemninger er mer demokratiske enn representative valg.

«Folk flest» tar ofte feil

Trond Madsen Foto: Foto: Tormod Flem Vegge

Men folkeavstemninger er ikke nødvendigvis en garanti for bedre beslutninger. Vi, altså oss som liker å tro at vi er «folk flest», tar ofte feil. Akkurat som politikere. Likevel er det oss politikerne tyr til når det blir for vanskelig for dem, som for eksempel når de skal finne ut hvor de fremtidige kommunegrensene skal gå.Det er ventet at vi vil ha rundt 170 folkeavstemninger rundt omkring i landet knyttet til den pågående kommunereformen. En av kommunene som allerede har avholdt folkeavstemning er minikommunen Utsira. 85,5 prosent stemte for at Utsira skal bestå som egen kommune. Det er jo klar tale. Fra 89 velgere. For Utsira er Norges minste kommune med sine 206 innbyggere. Veldig grovt regnet er det dobbelt så dyrt per innbygger å drive Utsira som å drive Kristiansand kommune. Til tross for at Utsira, naturlig nok, har et mindre utbygd velferdstilbud enn Kristiansand. Men de 206 beboerne på Utsira betaler de samme skatter og avgifter som oss andre.

«For oss er det best å ha det som før. Noen andre tar jo regningen»

Regningen for ekstrakostnadene ved å drive Utsira sendes i praksis til alle oss som ikke bor på Utsira. Sånn sett er det rasjonelt at de stemmer imot kommunesammenslåing. Fordi de legger til grunn at de kan sende regningen videre til alle andre skattebetalere i Norge. Sånn tenker man, naturlig nok, i småkommune etter småkommune. «For oss er det best å ha det som før. Noen andre tar jo regningen».

Skattebetalernes penger

Derfor burde det kanskje ikke være slik at det var folk på Utsira som skulle stemme over om kommunen skal fortsette som egen kommune. Derimot burde alle vi andre, vi som må plukke opp regningen, få lov til å bestemme om vi synes dette er optimal bruk av skattebetalernes penger. Da er det ikke like sikkert at folkeavstemningen ville gitt 85,5 prosent flertall for at Utsira skal fortsette som en selvstendig kommune for 206 mennesker.

... samfunnet er i stadig endring, slik at det som fremstod fornuftig før kan vise seg å være meningsløst i ettertid.

I de aller fleste sammenhenger er politiske spørsmål komplekse. Det finnes argumenter for og imot. Konsekvensene av ulike beslutninger er uoversiktlige. Og samfunnet er i stadig endring, slik at det som fremstod fornuftig før kan vise seg å være meningsløst i ettertid.

Akkurat nå pågår det diskusjoner i hele Agder omkring kommunegrenser. Knapt noen mener at 5K i Kristiansand-regionen er den ideelle kommunestørrelsen. Enda færre mener det er åpenbart at Tvedestrand, Risør, Vegårshei, Gjerstad og Arendal bør slå seg sammen — men uten Froland og Grimstad.

Nei til endring

Men dette er altså resultatene av de prosessene våre valgte politikere har satt i gang til nå. Før de i mange av kommunene overlater til folkeavstemninger å fatte de reelle beslutningene om hvilke sammenslåinger vi skal få. Da vet vi at folk flest har en åpenbar tendens til å stemme nei til endring.

... folk flest har en åpenbar tendens til å stemme nei til endring.

Det er bred enighet, prinsipielt, om at vi trenger en kommunereform. Skal kommunene evne å møte utfordringene som skapes av at vi blir stadig flere eldre, bo- og arbeidsmarkeder endrer seg som følge av nye kommunikasjonsløsninger og ny teknologi som endrer måten vi løser mange av samfunnsoppgavene på, så trenger vi sterkere og mer handlekraftige kommuner. Større kommuner vil ha reelle muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen i egen region. Og det må være selve grunntanken i ethvert demokrati - nemlig at demokratiske beslutninger har reell betydning for samfunnsutviklingen.

Den ene beslutningen påvirker den andre

Men sammensatte problemstillinger er ikke mulig å fange opp i en folkeavstemning. Og sjelden er det blitt bedre illustrert enn da man i 2011 hadde folkeavstemning i Aust-Agder om sammenslåing med Vest-Agder. Over 60 prosent av velgerne i Aust-Agder stemte nei. Det kan ikke tolkes om noe annet enn et krystallklart råd. Samtidig ble det avholdt lokale folkeavstemninger i Iveland, Birkenes og Lillesand om overflytting til Vest-Agder. Rundt 70 prosent av velgerne i disse kommunene ønsket å bytte fylke. Gitt at dette rådet hadde blitt lyttet til, ville ganske sikkert premissene vært endret for dem som stemte i de 12 øvrige kommunene i Aust-Agder. Den ene beslutningen påvirker den andre, slik at rekkefølgen i seg selv kan få følger for utfallet. Og hvor demokratisk er egentlig det?

Men, som vi vet, å overlate prosessene til valgte politikere er heller ingen garanti for det beste resultatet. Det er som George Bernard Shaw i sin tid konstaterte: Demokratiet er et system som garanterer at vi ikke blir bedre styrt enn vi fortjener. Eller om man heller vil si det med Winston Churchill:

— Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.

Andre Fredagskommentarer av Trond Madsen: